Salten Brann var raskt på plass i dag og kunne konstatere at Iris-ansatte hadde gjort alt riktig.  

Heldigvis kunne mannskaper fra Salten Brann konstatere at dyktige ansatte i Iris hadde gjort en god jobb og slukket brannen før de kom til Vikan. Etter kort tid kunne anlegges startes igjen.

Frykter større brann

- Vi får ikke sagt det mange nok ganger at alt av batterier og fyrverkeri skal leveres inn som farlig avfall, slik at det kan bli tatt hånd om på forsvarlig måte. Våre ansatte i resthallen frykter hver dag at det skal brenne eller skje en større ulykke. Til nå har vi vært heldige, men vi tror det er bare et tidsspørsmål før vi opplever en større brann med alvorlige konsekvenser.
  - Restavfallet er ingen sekkepost som man kan kaste alt avfall i. Her må man også tenke sortering og i alle fall ikke kaste farlig avfall, fyrverkerier, nødraketter eller propanbeholdere, sier avdelingsleder Raymond Hansen i Iris Produksjon.

Denne nødpeilesenderen havnet i restavfallet og startet brann. Rederiet er kontaktet, men tar ikke telefonen.

38 branntilløp i fjor

- Vi er mildt sagt fortvilt over situasjonen. Vi foretar en forsortering av restavfallet og tar ut større gjenstander, men batterier og små leker med batterier, e-sigaretter, nødraketter eller annet småelektronikk og farlig avfall er det så godt som umulig å ta ut av avfallet. For alt av litiumbatterier, selv om de ikke kan brukes lenger, har restenergi i seg. Når de kommer i klem, skjer det en liten eksplosjon som starter brann.
  - 38 branntilløp i fjor, mange i år, og for kort tid siden hadde vi to branner på samme dag. Den ene gangen brant det på åtte ulike plasser. Gjenstander tar fyr og blir fraktet med transportbandet rundt i anlegget. Heldigvis klarte våre ansatte å få stoppet bandet i tide og brannene ble slukket. 

Bønn til alle

Iris Produksjon håndterer årlig rundt 20.000 tonn med restavfall fra husholdninger og bedrifter i Salten. Det tilsvarer rundt 800 vogntog. I resthallen i Vikan blir avfallet kvernet, magnetisk metall blir tatt ut, det samme blir sand og grus og ikke brennbart materiale, før avfallet blir presset i baller og pakket i plast, slik at det kan lagres ute.
  - Vi kommer med en innstendig bønn til alle: Ikke kast batterier, fyrverkerier og andre gjenstander som kan starte brann i restavfallet. Nylig fikk vi inn en nødpeilesender fra en båt. Vi vet hvilken båt og har forsøkt å ta kontakt, men ingen tar telefonen. Senderen inneholdt sannsynligvis et kraftig litiumbatteri. Da det kom i klem i kverna begynte det å brenne, forteller Hansen.

Ledningene i plastposen viste seg å være fenghetter.

Fenghetter

Tidlig i sommer tok ansatte på anlegget i Vikan imot en bærepose med det kunden sa var ledninger.
  - Etter nærmere undersøkelse viste det seg at innholdet var elektroniske fenghetter. Altså sprengstoff. Vi priser oss lykkelig for at vedkommende ikke kastet disse i restavfallet, men de skal håndteres på en helt annen måte enn at de leveres som raketter i en bærepose, forteller avdelingsleder Ilona Hellerud.
  - Vi har egne rutiner for mottak av sprengstoff, som blir lagret forsvarlig før det blir tatt hånd om av Forsvaret.

Sorte sekker

Gjengen i restavfallshallen håper at Iris snart setter stopper for å ta imot avfall i sorte sekker.
  - Det vil hjelpe på kontrollen både på miljøtorgene og i her i hallen. Vi har ikke mulighet til å rive i stykker alle sorte sekker for å kontrollere innholdet. En blank sekk derimot gir oss mulighet til en rask visuell kontroll, som kan hindre at i alle fall noen av batteriene havner i kverna.
  - Nå trenger vi hjelp til å gjøre hverdagen for våre ansatte litt tryggere, sier Hansen.

Se videoen om hvordan litiumbatterier antennes.