En forsendelse med båt sparer veiene for førti vogntog

Iris Produksjon AS, selskapet som drifter avfallsanlegget i Vikan, har som oppgave å sørge for at så mye som mulig av avfallet som kjøres inn til anlegget blir gjenvunnet til en ny ressurs. For eksempel blir plastemballasje levert til Grønt Punkt for viderebehandling slik at det kan inngå i nye plastprodukter, og matavfallet blir kompostert til en plenmix på Vikan.

Les mer om hva som skjer med avfallet her

Men hva med resten? Det som ikke kan kildesorteres?
Svaret er energigjenvinning - det blir brukt som brensel til fjernvarme, det blir altså gjenvunnet til energi.

I 2022 sendte Iris fem båter med «restavfallsballer» til Tromsø som fyring til fjernvarmeanlegget Kvitebjørn. Siste forsendelse ble gjort i midten av desember. Da ble 1030 tonn restavfall lastet over på båt i Vikan og fraktet til Tromsø.

Restavfall lastes ombord på båten som skal til Tromsø.

200 vogntog færre på veiene i 2022

I snitt tar en båt med seg 1100 tonn avfall, det tilsvarer 850 hvite baller med restavfall. I tillegg forhindrer man at omtrent 40 vogntog, og dermed mye tungtransport langs vei, per forsending.

Det utgjør hele 106 400 km med vogntog spart fra veiene i nord i løpet av året, omentrent like langt som to og en halv gang avstanden rundt ekvator. Ved å sende avfallet med båt, i stedet for bil, blir utslippet mer enn halvert.

Restavfallet oppbevares på Vikan i hvite baller som kan stables oppå hverandre.

Totalt håndterte og sendte Iris Produksjon 16 000 tonn restavfall i 2022 fra anlegget på Vikan. Dette restavfallet stammer både fra husholdning og næringsliv i Salten.

15.500 tonn ble sendt i fem båter til Tromsø og Kvitebjørn, og resten ble fordelt i 350 vogntog som leverer avfallet til fjernvarmeanlegg i Sverige.

Hva skjer med resten?

Restavfall er altså avfall som ikke kan gjenvinnes til et råstoff til nye produkter. Det er derfor det gir en verdi å sortere ut matavfall, glass- og metallemballasje, papir/papp og plastemballasje – dette kan gjenvinnes til et nytt materiale.

Havner det i restavfallet blir det brent, og ressursen er bare utnyttet en siste gang. Da er det enormt mye større verdi i det å for eksempel få utnyttet for eksempel matavfallet lokalt gjennom kompostering, enn at bananskallet havner i restavfallet og blir sendt av gårde for å bli brent.

Men noe avfall er rett og slett rest, og hva er det egentlig som skjer med dette på avfallsanlegget i Vikan?

Alt restavfall som kommer inn til Vikan blir levert i en stor mottakshall kun for restavfall og der blir det kvernet. Metall som er feilsortert blir dratt ut av magneter, og deretter tromles avfallet for å dra ut annet avfall som ikke kan brennes. Avfallet presses og pakkes i tette baller slik at det blir lettere å lagre, man unngår flyge-avfall og transporten blir langt enklere.

Til Tromsø for å skape energi

Avfallsforbrenningsanlegg har en nødvendig funksjon i samfunnet vårt. Det er veldig mange som er flinke til å sortere, og dette avfallet kan utnyttes bedre, men fortsatt er det store mengder avfall som er restavfall i et nasjonalt perspektiv. Forbrenningeanleggene gjenvinner energi som ikke kan gjenbrukes eller material gjenvinnes. Det er forbudt å legge avfall på deponi, det har det vært siden 2009 fordi det ikke på noen som helst måte er bærekraftig å lagre avfall på denne måten.

I tillegg vil forbrenning av avfall fjerne miljøgifter og smittestoffer, og forhindrer at de går videre i kretsløpet. Det stilles strenge krav til ovnene som restavfall brennes i med hensyn til utslipp.

Varmen som oppstår når avfallet brennes utnyttes til strømproduksjon og fjernvarme, og anses som karbonnøytral energi.

Kilde: Avfall Norge

Illustrasjon av restavfallet: Jenny Kyvik Hutchens

Hvorfor sender ikke IRIS alt restavfallet med båt til Tromsø?

Kvitebjørn i Tromsø har behov for ekstra brensel på vinterhalvåret når behovet for oppvarming er størst. Det betyr at behovet for restavfall ikke er det samme gjennom året. Iris Produksjon har dermed en tilleggsavtale med avfallsforbrenningsanlegg i Sundsvall, rett og slett fordi vi har mer restavfall å få sikret en forsvarlig behandling av enn det Kvitebjørn kan ta imot.

Altså: Antall båter og vogntog reguleres av hvor mye avfall Iris Produksjon får inn fra husholdning og næring, og hvor mye avfallsforbrenningsanleggene har mulighet til å ta imot.

Av hensyn til vårt nærmiljø er det heller ikke ønskelig å bygge store lager av restavfall gjennom sommerhalvåret, da dette kan føre til lukt, skadedyr og forsøpling. Derfor sender vi avfall fortløpende til Sverige igjennom året.