Siste rest av verdi

Restavfall fra husholdinger tippes i restavfallshallen. 

Energigjenvinning er langt nede på rangstigen når det kommer til kildesorteringsstatus i avfallsbransjen, men vi skal ikke glemme at det er ikke mange årene siden alt havnet på deponi og ble gravd ned. Vi tar i mot store mangder restavfall hvert år, som vi i vårt nye anlegg på Vikan foredler og gir en høyere brennverdi. Dette har vi lenge hatt lyst til å fortelle i en film laget av vår samarbeidspartner Deadline Media.  

Knut Folkestad

- Vi vært så heldige å få med Knut Folkestad, kjent fra en rekke tv- og radioprogrammer og fast programleder i Nitimen, som gjennomgangsfigurd i filmen. Han gjør en fantastisk jobb både over og under vann, ja i lufta med, sier kommunikasjonsansvarlig Arnt E. Pedersen i Iris Salten. 
  - Vi ønsker å sette fokus på at restavfallet også er en ressurs som er en verdi. Vi ønsker at folk skal se på restavfallet som en fraksjon som også sorteres, ikke bare en dunk som rommer "alt". Når man ikke tar mat, papir, plast og glass/metall ut av restavfallet, går ressursene tapt i to ender - både gjenvinningen av nevnte materialer, men det forringer også kvaliteten på verdien til restavfallet.

Knut Folkestad er en glimrende gjennomgangsfigurd i filmen. 

Naturen

Filmen tar utgangspunkt i det vakreste vi har i Salten, nemlig naturen, og vi håper at dette bakteppet skal bidra til å øke folks motivasjon til å opprettholde den gode sorteringen i Salten. Vår visjon er "et reinere Salten" og vi ønsker å skape et fellesskap rundt denne visjonen i hele Salten, ikke bare internt i Iris, sier Pedersen.  

Her kan du se den nye restavfallsfilmen. 

Varme har en verdi

Restavfallet energigjenvinnes på forbrenningsanlegg. Varmen som produseres brukes til oppvarming av vann, som igjen varmer opp alt fra gater til store næringsbygg og boliger.
  - Vår oppgave er å øke brennverdien i restavfallet slik at det gir mer energi når det gjenvinnes i forbrenningsanleggene vi leverer til, forteller forteller driftsoperatør Ken-Thomas Olsen i Iris Produksjon.
  - Både dette, sammen med måten vi utfører prosessen på, er viktig i forhold til det totale miljøavtrykket for restavfallet fra Salten.

Hele anlegget i restavfallshallen går på strøm. Også maskinen som mater kverna med restavfall. 

Ressursutnyttelse

- I et bærekraftperspektiv er det en langt bedre utnyttelse av matavfallet at vi lager god næringsrik jord av det, enn at det brennes. Det samme gjelder for de andre avfallstypene. Når disse havner i restavfallet blir de ikke resirkulert, og derfor vil vi at Salten skal bli enda flinkere til å kildesortere. Da får vi en bedre ressursutnyttelse og økt bærekraft, forklarer han. 

Miljøvennlig

Olsen har vært med på en liten revolusjon i restavfallshallen. For to år siden ble restavfallslinja elektrifisert og modernisert til en kostnad på over 20 millioner kroner. Overgangen til ei hel-elektrisk produksjonslinje har tatt ned dieselforbruket med ca. 50.000 liter i året, samtidig som at produktet har en mye høyere brennverdi.
  - Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Det er ingen motsetning i at vi ønsker bedre sortering av restavfallet hos husholdningene, samtidig som vi blir stadig flinkere til å videreforedle restavfallet som produkt. Jeg er utrolig stolt over hva vi har fått til her, sier Olsen.

Nullutslipp Vikan

Den nye produksjonslinja i restavfallshallen er en del av “Nullutslipp Vikan”-visjonen til Iris.
  - Strømmen vi bruker er lokalprodusert, og samtidig som vi forbedrer avfallsbehandlingen reduserer vi våre klimagassutslipp. Det at vi lager et restavfallsprodukt som kan fraktes med båt til Tromsø i stedet for vogntog, gir også en betydelig miljøgevinst i tillegg til at vi fjerner 320 vogntog årlig fra veiene. Vi snakker om en avstand fire ganger rundt ekvator, forteller rådgiver for miljø og bærekraft Ingrid Schistad Berg.
  - Iris er fremoverlent og jakter stadig på forbedringer for å gjøre avfallet mer bærekraftig samtidig som miljøavtrykket blir mindre.

At restavfallet sendes med båt til Tromsø i stedet for med vogntog betyr 320 færre vogntog på veien hvert år. 

Ikke restavfall

Tilbake i restavfallshallen der Ken-Thomas Olsen er i full gang med å grovsortere restavfall som er kommet inn fra miljøtorgene i Salten.
  - Vi tar ut alt som kan materialgjenvinnes eller som ikke har brennverdi, fra avfallet som kommer fra miljøtorg og næringskunder. Alt restavfall fra husholdningene går rett i kverna, derfor er det ekstra viktig at dette er godt sortert, forklarer Olsen.
  - Den største utfordringen er at vi får elektriske artikler med litiumbatterier eller batterier i restavfallet. Når dette havner i kverna oppstår en liten eksplosjon som fort kan forårsake brann. Vi hadde hele 38 branntilløp på grunn av dette i fjor og mange til nå i år. 
  - Det gjør at vi som jobber med restavfallet føler oss utrygge, og derfor oppfordrer vi alle til å være nøye med restavfallsorteringen - det er også sortering, ikke bare en sekkepost for alt. Det samme gjelder fyrverkeri og nødraketter. Bare snarrådighet har hittil hindret skade på utstyr og personell.

Emballeres med restplast

 Den store, lydløse maskinen i hallen beveger seg mot kverna som maler avfallet i seks centimeter store biter før det havner på transportbåndet. En stor magnet sørger for at alt metallet som har havnet i restavfallet blir tatt ut og kastet i en container på utsiden. I fjor ble det tatt ut hele 423 tonn jern her. På ferden videre blir avfallet tromlet, slik at sand, grus og annet ikke-brennbart materiale også blir tatt ut. Deretter havner avfallet i en stor presse før det plastes og lagres utendørs.
  - Plasten vi bruker er restplast fra produksjon av landbruksplast. Mens det tidligere lå store mengder avfall i hallen, tømmer vi den nå hver dag, og plasten hindrer luft å komme til det kvernede avfallet. Dermed minsker vi risikoen for brann i avfallet til et minimum, sier Ken-Thomas og viser oss stolt hvordan restavfallet videreforedles før det blir til energi.

Salten varmer opp Tromsø

Utenfor restavfallshallen er Vegard Kvalvik-Olsen klar med hjullasteren. En båtlast skal fylles med brennbart produkt til Kvitebjørn Varme i Tromsø.
  Produktet fra Vikan går i hovedsak til forbrenningsanlegg i Sundsvall i Sverige og i Tromsø. At vi nå har fått en avtale om å levere til Kvitebjørn Varme i Tromsø, gjør at vi de neste fem årene kan sende nesten halvparten av avfallet med båt.
  Kvitebjørn Varme produserer årlig 150 GWh fra varmesentralene, som varmer opp gater og bygg i Tromsø. Det meste av energien produseres av restavfall og tilsvarer behovet for rundt 7 500 husholdninger i året, mens energien produsert fra restavfallet fra husholdningene i Salten dekker behovet til 1400 husholdninger. 

Mer kildesortering

Selv om restavfallet ikke er like stas å sortere som papp, papir, plastemballasje, glassemballasje, metallemballasje og matavfall - ja alle disse råvarene som kan brukes om igjen, er det likevel en ressurs, og ikke bare en sekkepost der man kan slenge alt mulig. Og selv om det kun kan brukes èn gang, er det tross alt langt bedre enn at avfallet legges på deponi til ingen nytte. Derfor må vi også sortere restavfallet godt.

Her oversikt over hva som skal i rest-dunken.