Ingenting er mer moteriktig enn å være miljøvennlig. Lotte Sofie og Eli Marie tok utfordringen fra Iris med å bevise at brukte klær er like bra som nye. Vi inviterte til fotosession på avfallsanlegget på Vikan, og resultatet kan du se her.
Om du tar en titt på årets festivalmote eller artister som Sondre Justad og Dagny, vil du se at referansene til 90-tallet er overveldende. Små solbriller, sporty joggedresser og t-skjorter som viser magen. Det er med andre ord stadig flere som finner veien til bruktbutikkene.
Bare fra 2013 til 2017 økte omsetningen til Fretexbutikkene fra 162 millioner til 197 millioner. Det er et tydelig bevis på at gjenbruk har fått et bredere publikum de siste årene.
85 % av husholdningene i Salten sier
de leverer klær til genbruk.
– 80 prosent av garderoben min kommer fra bruktbutikker. Jeg klarer ikke å slite ut klærne mine, for det er så god kvalitet på de brukte klærne, sier Eli Marie Heidisdatter Lunheim (26).
Hun og venninnen Lotte Sofie Livsdatter Fredriksen (25) har vanket i bruktbutikkene siden de var små. Øvelse gjør tydeligvis mester, for disse jentene er blitt drevne vintagejegere. For dem er dørene til Fretex og Røde Kors nesten som skapet i Narnia. De vet aldri hva de finner der inne, og det er denne følelsen de higer etter. Følelsen de har hatt siden de var små - følelsen av å finne noe helt spesielt, som noen andre har hatt før dem og som ikke alle andre har maken til.
Merkelappen fortsatt på
– Det startet med at mødrene våre tok oss med hit da vi var små. Etter at jeg begynte å kjøpe klærne mine selv, ble det naturlig å lete etter fine plagg på bruktmarkedet. For her kan man faktisk få både heimstrikka gensere og vintagekjoler til rundt 200 kroner, sier Lotte.
Det leveres rundt 600 tonn klær til Iris, Fretex, Røde Kors og ulike loppemarkeder i Salten til gjenbruk. Det betyr at sjansen for at du finner noe som passer akkurat din stil er stadig høyere. Fretex melder om at det også er blitt vanligere å finne dyrere merkevarer på butikkene deres, noen ganger ubrukt med merkelappen på. Du kan faktisk ende opp med en jakke fra merker som Acne til 200 kroner, som ville ha vært verdt flere tusen kroner i butikk.
Et kilo klærtil gjenbruk
sparer miljøet for 4,1 kilo CO2.
Det er jakten på gullet som gjør det så spennende for jentene å gå rundt og se hva som finnes i bruktbutikkene. De leter etter det ene motekuppet som de bare må få has på.
I vår var jentene med på et moteshow i regi av Fretex og Røde Kors, der også vintage brudekjoler ble vist frem. Å bruke en vintage brudekjole som base for redesign er en av de tydelige brudetrendene i år.
– Da jeg var i bryllup i sommer, stilte bruden med en brukt kjole. Det betyr ikke lenger ulykke å ha en brudekjole som har vært brukt før – tvert imot kan man virkelig gjøre et kupp, spare masse penger og samtidig skape sin egen stil, sier Lotte.
Butikkene til Fretex og Røde Kors i Bodø er et skattkammer for vintagejegere som Lotte Sofie og Eli Marie.
Mer enn en trend
Sorgen er dog like stor som gleden når du innser at kuppet på bruktbutikken ikke er i din størrelse, og du må henge det tilbake på stativet. For det er jo minuset med gjenbruk, det finnes ikke flere størrelser å velge mellom enn det som henger på stativet. Jentene har ikke tro på at å kjøpe brukt er en midlertidig trend. Det er en reaksjon på det stadig økende tempoet hos kjedene, som pøser ut nye kolleksjoner oftere og i større volum, som henger kortere tid i butikk. Et maskineri som pusher ut for mye av det samme, og med større skade på miljøet enn mange kanskje er klar over. Lotte og Eli får bare positive reaksjoner på at de er vintagejegere.
Klær som ikke går direkte til gjenbruk, blir gjort om til
fibre og brukt i produksjon av nye tekstiler.
– Åh, så fin den genseren er. Hvor har du kjøpt den? spør folk meg ofte. Når jeg svarer at den er kjøpt på Fretex eller hos Røde Kors, tror de meg nesten ikke, sier Eli.
Lotte og Eli tok imot utfordringen fra Iris om å sette sammen en moteserie basert på gjenbruk fra Iris, Fretex og Røde Kors. Med seg på laget fikk de stylist Mari Ruus, modell Maja Østbø og fotograf Nadia Norskott. Sammen vil de vise at brukte klær like gjerne kan være plagg som profileres i motemagasiner eller brukes av kjente motebloggere.
Å bli vintagejeger er ikke bare trendy. Det er bra for oss og for kloden vår at vi finner gleden i plagg som har en forhistorie. Trenger vi egentlig nye klær hele tida?
Lotte Sofie Livsdatter Fredriksen (25) og Eli Marie Heidisdatter Lunheim (26) jakter på gull blant brukte klær på Fretex i Bodø.
Reprise
Her kan du se hvordan du kan følge høstens største trender kun ved å kjøpe brukte klær.
Maya Østbø er stylet og sminket av Mari Ruus og fotografert av Nadia Norskott på Iris sitt anlegg på Vikan.
Trenchcoat fra Fretex, kr 198. Strikkegenser fra Fretex, kr 80.
Adidas treningsjakke fra Fretex, kr 159. Bukser fra Røde Kors, kr 80. Converse fra Fretex, kr 99.
Skinnjakke fra Fretex, kr 199. Jeans fra Fretex, kr 69.
Escada blazer fra Ebay, kr 300. T-skjorte fra Ebay, kr 150. Jeans fra Fretex, kr 69.
Grilldress fra Fretex kr 120. Paljettkjole fra Ebay, kr 400. Skjørt fra Fretex, kr 150. Paljettbukse fra Fretex, kr 100. Lakksko fra Røde Kors, kr 80.
Trenchcoat fra Fretex, kr 198. Strikkegenser fra Fretex, kr 80. Bukser fra Røde Kors, kr 80. Converse fra Fretex, kr 99.
Jakke fra Ebay, kr 300. Bukser fra Røde Kors, kr 80. Lakksko fra Røde Kors, kr 80.
Paljettkjole fra Ebay, kr 400. Skjørt fra Fretex, kr 150. Paljettbukse fra Fretex, kr 100. Lakksko fra Røde Kors, kr 80.
Informasjon
Ikke brenn BH-en, send den til Iris
Alt av tekstiler kan leveres på våre Miljøtorg i Salten. De tekstilene som ikke kan brukes av andre, blir brukt i produksjon av nye tekstilprodukter. Alt fra sengetøy, håndklær, gardiner og duker, vesker, bagger, kosedyr, sko, luer og votter, små tepper, dyner, puter – til og med BH-er og truser kan leveres. Tekstilene trenger ikke være hele, men de må være rene.
Viste du at:
- Klimautslippene fra det totale klesforbruket i Norge tilsvarer omtrent forurensning fra 800.000 biler.
- For å produsere én t-skjorte av bomull, brukes det 1500 liter vann.
- Bare fem prosent av alle klær som leveres til gjenbruk går til energigjenvinning, resten blir brukt på nytt eller gjort om til nye tekstiler.