Det som skal overvåkes er deponiet på Vikan. Målet med prosjektet er både å skape et datagrunnlag for hvordan et deponi fungerer under arktiske forhold og gi Iris et enda mer effektivt oppfølgning- og rapporteringssystem.

- Dette prosjektet er veldig lærerikt for alle parter som er med. For oss i Iris vil det kunne skape en bratt utvikling både i måten vi drifter deponiet på og rapporteringsverktøyet vi har opp mot myndigheter, sier Sture Wilmann i Iris Produksjon.

Sammen med sine kollegaer Anh Nguyen, Marcus Samuelsen og Ingrid Schistad Berg, har han vært med i prosjektgruppa som gjennom vinteren og våren har jobbet med prosjektet. Og nå er den første testpiloten på plass på Vikan.
 

Bærekraftig drift gjennom ny teknologi

- Prosjektet skal se på hvordan et deponi fungerer i arktiske forhold. Det vil si at man ser på massebalansen, geologiske endringer og hvordan deponiet komprimeres gjennom tid. Målet er at man med ny teknologi skal kunne visualisere de elementene et deponi bestå av, som løsninger for avrenning, kapasiteten på deponiet og selve driften. I tillegg skal vi spore lukt- og gassutslipp med droner, forklarer Marcus Samuelsen, IT-sjef i Iris Salten IKS.

- All den dataen vi bygger opp skal bidra til å gi Iris et beslutningsgrunnlag for å kunne drifte deponiet mer effektivt og bærekraftig, og at vi kjappere tilpasser oss de naturgitte forholdene vi har her nord, forklarer Marcus.

Iris Produksjon AS er selskapet som drifter Vikan Avfallsanlegg og deponiet i Vikan.

- Et av slagordene til Iris opp gjennom årene har vært «Et reint Salten». I denne testfasen av prosjektet har vi valgt å bruke slagordet «et renere Salten» for å poengtere at vi stadig jobber med forbedring av anlegget vårt på Vikan, sier Sture.

 

Droner som kan «lukte»

- Bakgrunnen for dette prosjektet var en forespørsel fra Iris Produksjon om det å få kartlagt deponi og anlegg med drone. Det vil si å ta oversiktsbilder og skape et 3D-kart over området som strekker seg godt bakover på Vikan. Så kom Nordkontakt på banen med en idé om at man kunne overvåke gassutslipp med droner som kan «lukte» og dermed var det et grunnlag for å starte opp prosjektet. At jeg i fremtiden kan supplere de tradisjonelle oppdragene med ulike målinger er veldig spennende, og jeg har tanker om flere aktuelle oppdrag da, sier Benjamin Strøm i Drone Nord. Og «luktesansen» til dronene, den baserer seg på sensorer.
Mann med drone foran containerBenjamin Strøm fra Drone Nord med dronen som skal brukes i prosjektet.

- Datainnsamling gjennom sensorer er gammelt nytt, men det å skulle løse akkurat denne utfordringen, med rapportering av lukt gjennom å kombinere ny sensorteknologi og droner, er ikke gjort tidligere. Da må vi bruke veldig små sensorer, og det er det som gjør prosjektet unikt. Prosjektet sammenfalt også godt med et annet prosjekt hos oss, som handler om å utvikle et klima- og miljø-dashboard, sier Vemund Kristiansen, forretningsutvikler i Nordkontakt AS.

I første omgang skal de teste sensorene ved å ha en lufttilførsel gjennom et kammer i containeren. Når prosjektet har fått testet ut hvordan sensorene fungerer, og hvilke målinger de gir i utsatt område, vil neste steg være å feste sensorer på droner og dekke et større område. Målet er at man også skal kunne presentere data direkte i 3D-modell til Drone Nord.

To menn ved luftinntakVemund Kristiansen i Nordkontakt viser Sture Wilmann fra Iris hvordan luftsjakten i containeren skal fungere

 

- Samarbeid og lokale forretningsmuligheter

Det er KPB, tidligere Kunnskapsparken i Bodø, som har prosjektledelsen for prosjektet som har fått navnet «Et renere Arktis». Med midler fra Troms og Finnmark fylkeskommune har de finansiert for-prosjektet.

- Dette er et prosjekt som har fått midler fra Arktis 2030, en tilskuddsordning i regi av Troms og Finnmark Fylkeskommune, hvor midler også kan gå til prosjekter i Nordland. Målsetningen med ordningen er å realisere prosjekter som skal bidra til operativ bruk av nyutviklet kunnskap, teknologi og/eller kompetanse om nordområdene. forklarer Elisabeth Steinsvik, rådgiver i KPB og prosjektleder for prosjektet.

Hun sier videre at noe av det mest spennende med prosjektet er teknologiutviklingen i seg selv og det at det ligger et stort potensial for et faktisk produkt etter at prosjektet er avsluttet.

- Vi i KPB har som oppgave å bidra til samarbeid og idéskaping på tvers av bransjer. Dette skal danne grunnlag for nye forretningsideer for lokale bedrifter, med et nasjonalt perspektiv. Og det er noe vi ser at prosjektet, med Nordkontakt og Drone Nord som prosjektdeltakere og leverandører, og Iris Salten som kunde, kan være starten på, avslutter Anders Tørud, seniorrådgiver i KPB.