Smaken av det uperfekte

Mathilde og Håvard Winther samme med gulrotbonde Børge Stokland (t.h.). Han sørger for at skeive gulrøtter havner i ekteparets marmelade. 

De må være helt perfekte. Akkurat passe lang, akkurat passe rett og akkurat passe tynn for å bli valgt ut. Snakker vi om supermodeller? Nei, vi snakker om gulrøtter og standarden de må matche for å bli maten vår.
 Stygge gulrøtter blir nemlig kastet, uansett hvor god de er på smak. Heldigvis for de skakke og de skeive gulrøttene finnes det noen som har bunnløs tro på dem, nemlig paret Mathilde (31) og Håvard (34) Winther. De er midt i innhøstingen av gulrøtter.
  ‒ Se på denne. To gulrøtter som er tvinnet sammen. Det må være en kjærlighetsgulrot. Vi må nok skille de for å få bort all sanden før de blir til marmelade, sier Mathilde nesten litt trist, og viser fram rariteten.

Idealkravet

Mathilde og Håvard har bosatt seg i gulrotbygda Valnesfjord, hvor gården til Børge Stokland ligger bare noen steinkast unna. I åkeren hans har Han Sylte fått et eget felt der ingen gulrøtter blir dømt på grunn av utseendet. Samarbeidet med onkelen Harald  Stokland har vært uvurderlig for å nyttiggjøre seg gulrot som ikke når opp til idealkravene til EU og butikkkjedene.
 Nå har nevøen Børge overtatt driften og videreført samarbeidet. Han mener aktører som Han Sylte er med å endre hvordan vi ser på det å kaste fullt brukbar mat.
 ‒ For meg har samarbeidet med Mathilde og Håvard vært kjempebra. Det viktigste for oss er jo at den maten vi produserer blir spist eller brukt som råstoff til f. eks gulrotmarmelade. I verste fall hadde gulrøttene blitt kastet eller gått til dyrefôr, sier Børge og smiler bredt før han starter traktoren klar til å få opp de siste gulrøttene fra den rikholdige jorda.

Stuntet som ble arbeidsplass

Det hele startet som et stunt på kjøkkenbenken i Skivika i Bodø. De ville gi gulrotmarmelade i julegave til gode venner. Det ble så magisk at etterspørselen resulterte i en inntekt på 100.000 kroner første året. Nå fire år senere omsetter Han Sylte for over to millioner. Det har vært litt av en reise fra de laget gulrotmarmelade i Nestle barnematglass til produksjonslokale i Valnesfjorden.
 ‒ Felles for oss begge er at vi er opptatt av lokale mattradisjoner. Gulrotmarmelade ble laget i mange hjem på 50- og 60-tallet. Marmeladen er suveren til ost, spekemat, kjøtt og som base for mange ulike sauser. Det er derimot ingen snarvei til det ferdige produktet. Vi hadde ikke gjort dette hvis vi var opptatte av å bli rike. Men det finnes andre gleder i livet enn å bli rik på penger, sier Mathilde.

Sakte, men sikkert

Nå er målet at begge skal kunne jobbe hundre prosent i bedriften, og at de skal utvikle nye produkter, som gulrotpesto. Gleden over å skape noe og samtidig gjøre en forskjell i miljøet lyser i øynene deres. De vet at de som enkeltpersoner kan gjøre en faktisk forskjell.
 ‒ Vi ønsket ikke å sitte rolig og se på at gode råvarer ble kastet, når vi fikk positive tilbakemeldinger på marmeladen. Vårt prosjekt har vært å lage god lokal mat av gode råvarer, som ellers ikke ville blitt brukt, sier Håvard.
 Sommeren 2015 forlot de kjøkkenet og kjøpte det gamle Coop-bygget i Valnesfjord. Hele bygget er blitt totalrenovert. I første etasje har de produksjonslokaler og butikken Han Sylte Kolonial. Her selges lokalmat fra hele Salten i tillegg til egne produkter. Men Han Sylte er også blitt kafé og møteplass for lokalbefolkningen. De leier ut lokaler til treningssenter, to leiligheter. Ja, så bor de selv der med ungene Hermann (5) og Peder (4).

Liv og røre

‒ Det er selvfølgelig en fordel at vi er kommet nærmere produsenten som leverer råvarer til oss. I tillegg er det fint for ungene å vokse opp her, sier Mathilde, som venter barn nummer tre  i slutten av desember.
 I kafeen myldrer det av folk som vil ha ferske kanelboller og kaffe. På kjøkkenet er Mathilde og Håvard i full gang med å forberede produksjon av gulrotmarmelade med smak av chili.
 Med seg inn fra åkeren har de toppen av gulrotgresset, eller dusken som de sier. Den skal de bruke i produksjon av gulrotpesto. At den øverste delen av dusken er borte, gjør at maskinen ikke klarer å ta tak i gulrøttene under opptak. Derfor må de gjøre jobben selv for hånd. Det er en prosess som tar sin tid.

Alt fra bunnen av

Men det er gulrotmarmeladen de er kjent for. Den lages i tre forskjellige varianter, klassisk, Cognac og Chili. Her brukes det ferske sitrusfrukter, fersk ingefær, vaniljestang, kanelstang cognac og flere andre ingredienser for å få den rette smaken. Håvard skreller appelsinen for hånd.
 ‒ Vi kunne kjøpt appelsinjuice og gjort det enklere, men det blir ikke like bra. Alt lages fra bunnen av, sier han.
 Jorda i Valnesfjord er dyp og formoldet, dette gjør at forholdene for gulrotproduksjon er optimale. Med lys hele døgnet og lave temperaturer, blir gulrota ekstra søt og egner seg spesielt godt til gulrotmarmelade.
 ‒  Bare kjenn på smaken fra safta etter at vi har presset gulrota, skyter Mathilde inn.

Stor produksjon

I produksjonslokalene i Valnesfjord produseres marmelade fra flere tonn «kasserte» gulrøtter. Samarbeidet med Stokland gård i Valnesfjord har også bidratt til en helt spesiell Pesto som har fått navnet “Dusken”.
 ‒ Den består av mange ingredienser blant annet raspolje og hvitløk, men hovedproduktet er toppen av gulrotgresset, som vi høster inn rett før bonden tar opp gulrota.
 En kamerat av paret har utviklet en helt spesiell maskin av en gammel slåmaskin til en tohjulstraktor. Det viktige her er at gresset ikke må komme i kontakt med jorda, for da kan det ikke brukes i produksjonen av gulrotpesto.
 ‒ Alt vi har gjort er 100 prosent nybrottsarbeid. Det gjør det ekstra spennende, men også utfordrende, sier Håvard.

Prisbelønnet i fleng

Mathilde og Håvard har høstet stor anerkjennelse, både nasjonalt og internasjonalt. Siden starten i 2013 har bedriften vært representert to ganger på Grüne Woche i Berlin, hvor matprodusenter over hele verden møtes. I 2014 ble daværende landbruksminister Sylvi Listhaug ble så begeistret for produktet, at ekteparet ble invitert til å være en del av ministerens delegasjon året etter. Grüne Wocke besøkes av over 400.000 mennesker.
 Hans Sylte har også mottatt Local Eat Award for Nord-Norge for bruken av råvarer som et plussprodukt i matproduksjonen. Det er ekteparet Gunnhild og Petter Stordalen står bak kåringen. De vant også Årets Oppstarter under Opplyst 2016. Ikke nok med det så har Mathilde mottatt Nykommerprisen som deles ut av Nordland fylkeskommune til kvinner næringslivet.
 ‒ Her følte jeg meg litt diskriminert humrer Håvard, og skotter bort på fruen.

Drømmer om småbruk

Som den mer kuriøse prisen har ekteparet vunnet diplom for beste bedriftsnavn i Nord-Norge kåret av Språkrådet i samarbeid med Nitimen og Arne Hjeltnes.
 De er prisbelønnet, men det er ingen tvil om at de har begge røttene godt planta i jorda. Det er i åkeren de liker seg best. Drømmen nå er å bo på et småbruk der de kan dyrke produkter selv. Ikke i stor skala, men til eget bruk og testing av nye produkter.
 ‒ For oss handler dette ikke bare om å produsere lokal mat, men også hvordan vi vil leve livet vårt sammen med barna våre. Vi har tatt initiativ til byttekvelder og kjøper mye av møblene våre brukt, ser Mathilde.
 For Håvard og Mathilde handler om å være bevisst uten at de skal melde seg ut av det moderne samfunnet.
 Alle kan bidra og være med å gjøre en forskjell. Vi trenger bare å senke kravene litt og kanskje se muligheter i det som andre vil kaste, eller det uperfekte og skakke.

Mathilde og Håvard har laget fire ulike varianter, en pesto og tre marmelader, med ukurante gulrøtter fra Valnesfjord som base.