Arbeidsleder Runar T. Horn i Iris Service konstaterer at husholdningene i Salten er god på sortering av plast.
For kontroll av utsortert husholdningsplast viser at innbyggerne i Salten er blant de beste i landet på sortering.
- Gjennomgangen var en meget positiv opplevelse. Vi snakker om nesten en sekser på terningen, sier kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad i Grønt Punkt.
Grønt Punkt administrer returordningen for plastemballasje, kartong og drikkekartonger i Norge, og er jevnlig ute hos renovasjonsselskapene for å kontrollere hvor godt innholdet i plastsekkene er sortert. Og kvalitetssjefen likte det han så hos Iris.
Luktfritt
- Det er ingen tvil om at innbyggerne i Salten har gjort en veldig god jobb både med renhold og sortering. Her er nesten ikke mat og tilgriset emballasje. At det partiet vi gjennomgikk på 560 kilo var fri for lukt, forteller at husholdningene i Salten har fjernet produktrester eller rengjort emballasjen før den er blitt lagt i sekken, sier Vebenstad.
- Det er selvfølgelig alltid noe som kan bli bedre, men i dette partiet var det lite av stroppeband, isopor, vednett, elektrisk avfall, avispapirer, papp, og metall som vi ikke vil ha sammen med plasten. Det var også lite restavfall. Tekstiler eller glassemballasje fant vi ikke i det hele tatt. Dette er absolutt godkjent karakter og vel så det.
Oljekannene Runar Horn fant under kontrollen skal ikke i plastsekken, forklarer kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad i Grønt Punkt.
Verbale roser
- Ser vi bort fra en stor presenning og et badebasseng, begge plastprodukter men ikke emballasje, var det rundt 5,0 prosent innblanding av annet avfall i de 560 kiloene som ble kontrollert.
Til sammenligning blir våre kollegaer i Tromsø nødt til å innse at der er en god del å hente når det kommer til plastsortering, hele 28 prosent innblanding tilsier rapporten fra Nordens Paris, forteller Arnt E. Pedersen, kommunikasjonssjef i Iris Salten.
I Iris er vi selvfølgelig meget godt fornøyd med innsatsen til husholdningene. Mens vår kollega lenger nord snakker om kundene som de sløveste i landet til å kildesortere avfallet, deler vi ut verbale roser til husholdningene i Salten.
Kan bli bedre
- Det gjøres en solid innsats, og det skal folk få en stor stjerne i margen for. Men er fortsatt mye å ha fokus på fremover i kommunikasjonen ut til husholdningene i Salten. Blant annet får vi inn for mye plast sammen med papir- og pappfraksjonen, og vi opplever at det dukker opp restavfall, tekstiler og metall i matavfallet, noe som gjør materialgjenvinning vanskelig, sier Pedersen.
Utfordring til Tromsø
Det er emballasjeplast husholdningene skal sortere ut og legge i sekken. Presenninger, badebasseng og annen plast som ikke er emballasje skal per tiden kastes i restavfallet. Men her kan det bli endringer, da jobbes på flere hold med å få til leveringsordninger for denne plastfraksjonen.
- Hva som skal hvor har de fleste fått med seg. Det ser vi i det partiet vi har kontrollert sammen med Grønt Punkt. Det er viktig at vi får inn så rene fraksjoner som mulig, for vi sender plasten videre til store sorterings- og gjenvinningsanlegg hvor det blir laget små pellets og flak som brukes i produksjon av nye plastprodukter. God kvalitet fra kundene våre gir bedre pris, noe som igjen avspeiler seg på renovasjonsgebyret.
- Avfall er råvarer til nye produkter. Det er hele kjernen i kildesorteringen, som vi i Salten har hatt i over 20 år.