Av og til kan et tilfeldig møte en sommerdag resultere at drømmene dine går i oppfyllelse. Møt paret som ikke bare ble kjærester, men også byggherrer på et helt fantastisk miljøhus.
Her på låven skal Katarina Belsom og Aleksander Jakobsen lage miljøhus.
Drømmen om å bygge et hus med bærekraftige løsninger er absolutt i tiden. For mange av oss dør drømmen allerede på Google, i det man skal finne ut hva et miljøhus faktisk er. For dyrt, for vanskelig og alt for mye å lære seg. Det kan virke som å klatre K2, det å tenke bærekraftig, men Katarina Belsom og Aleksander Jakobsen ønsker å vise at det ikke trenger å være så vanskelig. De er i ferd med å rive ned låven på Valle og bygge den om til et såkalt plusshus.
Energiløsning
‒ Et Plusshus er et hus som gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring og drift av bygget. På den måten går huset fra å være en del av et energiproblem, til å bli en del av energiløsningen. Vi må derfor gjøre riktig valg av materialer, byggetekniske løsninger, teknologi og samarbeidspartnere, sier Katarina og smiler til kjæresten.
Det er ingen tvil om at dette brenner de for. Ikke bare fant de hverandre i fjor som kjærester, men også som byggpartnere.
På lag med naturen
‒ Vi ønsker begge to å leve mest mulig i pakt med naturen, men samtidig leve et moderne liv med bruk av moderne teknologi. Det gjelder også håndtering av avfallet vi produserer. Vi kommer ikke til å bli noen storleverandør til Iris i årene som kommer, sier de to.
Med hjelp av arkitekten Sami Rintala skal den gamle låven på familiegården forvandles til et moderne miljøhus med kjøkkenhage som husets midtpunkt. I låven vil alt matavfall bli gjort om til jord ved bruk av metoden Bokashi. Vi snakker om smarthus, plusshus og naturhus under samme tak. Rett og slett.
Sparer penger og miljøet
‒ Vi ønsker å være med og bidra til et mer bærekraftig og grønnere samfunn. Det betyr at vi må ta mer ansvar for det forbruket vi faktisk har, endre holdninger og gjøre tiltak, sier de to.
Katarina og Aleksanders plan er å bruke alt som kan gjenbrukes i bygningen. Blant annet gulvene i de to etasjene og ikke minst alt av steinvegger som har et fantastisk særpreg.
‒ Målet vårt er at huset skal være energigjerrig og samtidig produsere den energien vi trenger. På halvparten av taket mot veien skal skiferen legges tilbake. Mot sør vil hele taket bestå av solcellepaneler som på det meste vil produsere 15 kilowatt i timen, sier Katarina og går lengre inn i låven.
Selger strøm
I den lyse årstiden vil de til og med kunne selge overskuddsstrøm til energiselskapene, og dermed kjøpe tilbake med god samvittighet i mørketida. Grunnflaten i låven er 220 kvadratmeter. Katarina og Aleksander ønsker å heve taket 1,5 meter.
‒ Det gir oss muligheter til å etablere en utleieleilighet i tillegg til hovedboligen. I den gamle fraukjelleren skal vi lage sauna, basseng og en liten spa-avdeling.
I både planleggingsfasen og rive- og byggeprosessen ønsker de å ha med seg så mange som mulig, og har derfor etablert en egen blogg. Her kan folk følge med i prosessen, komme med gode forslag og melde seg til frivillig arbeid.
Et giftfritt hus
Katarina og Aleksander tror på at kombinasjonen av smart teknologi og smarte løsninger skal hjelpe dem å leve enklere og mer miljøvennlig.
‒ Vi ønsker å finne ut hvor smart et hus egentlig kan bli, og hvor smarte vi kan være når vi planlegger vår bolig. Samtidig ønsker vi å spille på lag med naturen og leve så giftfritt som mulig både når det gjelder mat og inneklima.
Huset skal ha et biologisk kretsløpssystem, hvor kloakk gjøres om til gjødsel for planter og vann fra dusjing gjenbrukes i drivhus. For hjertet i bygget vil være et innendørs drivhus, en kjøkkenhage, som gjør dem nærmest selvforsynt med frukt og grønnsaker.
Men dette virker både komplisert og dyrt?
Ni millioner
‒ Vi har et budsjett på ni millioner, men håper at vi skal klare oss med fire millioner ved å gjøre mange lure grep underveis. Vi har masse ressurser rundt oss, og håper å få til gode avtaler med leverandører som også kan være med på en dugnad for å bidra til et helt unikt miljøhus som andre kan dra nytte av, sier Aleksander, som er driftsleder i Fasaderenovering.
Katarina ser seg rundt på låven og smiler til Aleksander. De håper å flytte inn før jul 2018.
‒ Med dette prosjektet vil vi få en unik mulighet til å bruke gården på Valle og tilnærme oss et mest mulig økologisk liv sammen.
Sammen
For Katarina og Aleksander ble drømmen om å bo bærekraftig dobbeltstor da de fant hverandre. Sammen skal de nå skape miljøhuset som kanskje inspirerer andre til å tenke nytt om det å bo og leve.
Vi forlater dem med tegningene på låven, og kjenner at det er ei spennende tid foran oss. Det grønne skiftet skjer rundt oss nå. For i framtida må nemlig alle tenke mer bærekraftig, akkurat som Katarina og Aleksander.
Informasjon
Fem tips til deg som vil bygge et miljøhus
1. Velg bærekraftige materialer og materialer med lang levetid.
Vi ønsker å bygge hus i massivtre (CLT) som er en svært bærekraftig måte å bygge hus på og hvor blant annet behovet for isolasjon er minimal.
2. Tenk gjenbruk av materialer i interiøret.
Plank fra et gammelt låve-gulv kan for eksempel gjøre seg fint som benkeplate på kjøkkenet eller som innredning på badet, og skifer fra et gammelt tak kan gjøre seg fint på gulvet i yttergangen.
3. Tenk energismart.
Kan dere for eksempler investere i et EL-anlegg med solcellepanel og solfangere og selv produsere den strømmen dere trenger? On-grid eller off-grid.
Enova har mange støtteordninger for deg som tenker energismart: https://www.enova.no/privat/alle-energitiltak/
4. Ta i bruk smarthus-teknologi.
Vi mener at smart teknologi og smarte designløsninger kan hjelpe oss å leve enklere og mer miljøvennlig. Det er ikke bare automatisk styring av lys, varme og dørlåser teknologien kan hjelpe til med. Behovsstyrt ventilasjon med tanke på fukt og inneklima og CO2 er også mulig å styre ved hjelp av smart teknologi.
5. Planlegg for et godt inneklima.
For oss betyr "miljøhus" også et godt innemiljø. Vi vil puste inn ren luft hjemme.
Tiltak for bedre inneklima kan være:
Behovsstyrt ventilasjon, naturlige byggematerialer, avfuktere, luft til vann varmeveksler, planter.
Informasjon
Fakta om Andreasgården
Andreasgården består av hovedhus, stabbur, vognsvale, fjøs/låve og en imponerende «fransk» hage.
Hovedhuset, stabburet og vognsvala ble oppført rundt 1860 av en av bygdas mest velhavende innbyggere, fiskekjøper og skipper Andreas Jakobsen Holm. Låven/fjøsen ble oppført cirka 1910 av Bertnes-familien, som overtok eiendommen etter vår familie. Det har ikke vært dyr eller drift i dette bygget på rundt femti år. Likevel har gårdstunet, med låvebrua inn på eiendommen også blitt del av eiendommens identitet.
Ledningsnettet i fjøset holdes på plass av klips i krus. De skal tas vare på.
Taket skal løftes 1,5 meter og låvedørene skal erstattes med gjennomgående glass.
Snart er Katarina og Aleksander klart for Love Valle der fjøset blir omdannet til et miljøhus.
Murveggene i i bygget skal tas vare på.
En del av interiøret i fjøset skal tas vare på og ombrukes.
Katarina på damedoet. Det kan ikke brukes på nytt, men kanskje deler av det.
Her i døråpningen blir det vindu, det samme på motsatt side slik at Børvasstindenen kan ses fra veien.
Skal lage et unikt avfallssystem
Katarina og Aleksander er opptatt å produsere så lite avfall som mulig. I Låven vil matavfall bli gjort om til jord ved bruk av metoden Bokashi.
De har gjort mange tiltak for å minimere restavfallet, blant annet har de en bio-pose i en krukke på benken slik at den er tilgjengelig for dem ved matlaging.
- Etter middag kaster vi matavfallet i dunken ute. Vi kommer til å investere i ett par bokashi bøtter og lage matjord av matavfallet vårt om ikke lenge. Vi har en egen boks til papp- og papir under vasken, ved siden av plasten. Glass- og metall emballasje har vi i en boks med lokk på verandaen, ved siden av en mindre boks til restavfallet. Vi er sånn sett heldige som har utgang til verandaen rett ved kjøkkenet. Når boksen med plast er fylt opp, tømmer vi den i en større plastsekk i uteboden, hvor den lagres til søppelbilen henter den eller vi selv leverer den inn på miljøtorget.
Målet er at de nesten ikke skal produsere restavfall, og at det avfallet de produserer skal de nyttiggjøre på et eller annet vis.
- Vi ser for oss et avfallsrom der vi kan minimere alt vi har av avfall. Det siste halvåret har vi tatt oss ekstra i nakken med sortering hjemme. Vi oppdaget fort at jo mer vi sorterte og jo mer bevisst ble rundt kildesortering, jo mindre restavfall fikk vi.
Katarina mener at en holdningsendring må til. Hun tror forestillingen om at det tar så mye tid å sortere søppel er den største bøygen. Bloggen er blitt lest og delt av mange, og her kommer de med mange praktiske og gode råd for å minimere avfallet.
‒ Det er fort gjort å kaste alt avfallet i restdunken. Men med litt holdningsendring og litt planlegging kan alt sorteres og restavfallet gjøres til et minimum. Et av de største miljøproblemene verden står overfor er at vi oversvømmes av plast både på land og hav. Å velge matvarer uten plast, og å ta med seg handlenett til butikken er en begynnelse.
Sjekk ut www.lovevalle.no for å følge med på prosjektet til Katarina og Aleksander.
