...men er det emballasje?

Se for deg følgende: Du står på kjøkkenet ditt, kjøkkenskapet der du oppbevarer avfall er åpent. Du har en gammel tannbørste i den ene hånden, en tom sjampoflaske i den andre. Du skal til å slippe begge ned i beholderen for plast, men i siste liten, som lyn fra klar himmel, slår et spørsmål ned i hodet ditt “... men er det emballasje?”

- Bare det som har inneholdt noe, altså emballasje, skal i sekken for plastemballasje, forklarer Pernille Kolsing, leder for marked og kommunikasjon i Iris.

Det er bare emballasje av plast som skal legges i sekk, dunk eller beholder for plastemballasje. Bildet viser eksempler på plastemballasje som plastfolie, leverposteiboks og boks for yghurt. 

Ting som er laget av plast, skal i restavfallet. Hvorfor er det slik?

Plast er ikke bare plast.  Svaret på spørsmålet er selvfølgelig hverken kort eller enkelt, men Kolsing forklarer det slik:

Det er en grunn til at plast er et material som brukes til veldig mye forskjellig, det er et veldig fleksibelt materiale med mange bruksområder. At alt fra bæreposer, emballasje, byggemateriale, leketøy, kirurgiske implantater, møbler og teknisk utstyr er alle laget av plast. Men alle disse tingene har svært forskjellige kvaliteter. De inneholder det samme grunnmaterialet (også kalt basisplasten), men er deretter utviklet for å ha egenskaper som gjør det egnet til ulik bruk, forklarer hun.

Henger du med så langt? Basisplasten tilsettes altså ulike (hjelpe)stoffer. Og det er nettopp disse som gir produktene ulike egenskaper og dermed gjør at plastavfallet er en av de største hodepinene til folk flest når det kommer til kildesortering. Man kan nemlig ikke blande alle disse ulike hjelpestoffene og få like bra basisplast til å lage nye produkter av. 

Så derfor samler Iris inn plastemballasje, slik at vi kan rendyrke gjenvinningen og videre produksjon av ny plastemballasje. 


Tomme flasker som har inneholdt vaskemiddel og såper er plastemballasje. 

Ansvarsfordeling og rolleavklaring

Forklaringen om plastens kjemiske oppbygning er dessuten bare en del av det store bildet, og Kolsing forklarer neste brikke i puslespillet på følgende måte:

- Dagens gjenvinningsordning er basert på at de som selger produkter av plast, og som vi da bruker og kaster, også må ta ansvar for at dette behandles på en forsvarlig måte når det blir avfall, forklarer Kolsing.

Slik har det “alltid” vært, eksempelvis at man kan leverer ødelagte hvitevarer på elektronikkbutikken der du kjøpte den.

- For hvitevarer var det den gang en enkel og helt naturlig løsning. Men etterhvert som kildesorteringssystemet har utviklet seg så har det dukket opp noen utfordringer som dette systemet ikke tar høyde for. Som i tilfellet med plastavfall, hvor man har et godt system for plasttypene som emballasje er laget av, men ikke for gjenstander som er av annen type plast, avslutter Kolsing.

Iris samler inn emballasje av plast fra husholdninger i Salten, i tråd med gjeldende regelverk. Og så er det nasjonale myndigheters ansvar å skape bedre løsninger og systemer, slik at enda mer av plasten som allerede eksisterer, kan brukes på nytt.