Vi har lenge snakket om at vi må redusere matsvinnet i Norge. Men hva er ståa? Har vi blitt flinkere? Går svinnet ned? I desember kom nye nasjonale tall. De visste at vi er på rett vei. 

De siste årene har vi jobbet mer med matsvinn enn noen gang før. Avfallsselskap, kokker, matprodusenter og mange påvirkere i sosiale medier (som meg!) har gjort mye for å få fokus på matsvinnet. Men selv om fokuset er stort betyr ikke det at alle automatisk blir gode matreddere.

Mat Mette Havre grønnsaker kjøtt og fisk
Mette Nygård Havre står bak Instagramkontoen @spisoppmaten, og har nesten 100 000 følgere. Foto: Christin Eide

Skal halveres

Jeg startet folkebevegelsen @spisoppmaten i 2016. I snart syv år har jeg jobbet for at vi skal klare å nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030. Dette er et mål som er knyttet opp mot FNs bærekraftsmål nummer 17. Det sier at viskal halvere matsvinnet innen 2030. Grunnen til dette er enkelt og greit at matproduksjon, transport og svinn gir oss et stort klimagassutslipp. Et utslipp som vi faktisk kan gjøre noe med. Bare vi blir flinkere til å bruke de ressursene som produseres. Bare vi blir flinkere til å spise opp maten. Og dette er jo noe som både du og jeg kan bidra til. 
Mette Havre matsvinn IrisNytt artikkel
Mette Havre har arbeidet som kommunikasjonssjef i avfallsselskapet BIR, og gjennomført flere plukkanalyser. Hun kan meddele at det er en positiv endring på gang, men at det enda er mye spisbar mat som er kastet i pose for matavfall. Foto: Christin Eide

Riktig retning

Hvordan går det da? Er vi blitt flinkere til å redde maten? Flinkere til å redusere svinnet? Svaret er JA! Matsvinnet i Norge går ned. Både i industrien, hos produsentene, dagligvarebransjen, kafeer, restauranter og servicenæring og hjemme hos deg og meg. I husholdningene er matsvinnet gått ned med 6 prosent de siste fem årene. Det er bare halvparten av det som var målet, men det er i riktig retning. Men det betyr at nå må vi sørge for at enda flere rundt oss blir gode matreddere.

Hva kan du og din familie gjøre?

  1.        Ha stor respekt for maten dere handler inn.
  2.        Spise opp det dere kjøper. Være kreativ i matveien
  3.        Kvitte dere med datoskrekk – om den ikke allerede er borte?
  4.        Huske at restemat ikke er annenrangs mat
  5.        Motivere dem rundt deg til å bli matreddere

Klarer dere å gjennomføre disse fem punktene så kommer vi oss enda nærmere målet.

Hvordan finner man ut hvor stort svinnet er?

Kanskje er du en av dem som lurer på hvordan vi finner ut hvor stort matsvinnet i Norge er? Høsten 2021 var jeg med på en plukkanalyse hos BIR, et avfallsselskap på Vestlandet. Denne analysen og flere rundt om i Norge ble gjort i regi av Matvett. Resultatene fra de ulike undersøkelsene ga oss det nye, nasjonale tallet for matsvinn.

En plukkanalyse vil si at man går igjennom avfallet for å se hvor flinke husholdningene er til å kildesortere avfallet. På denne undersøkelsen var vi først og fremst ute etter hvor mye matsvinn det var – altså spisbar mat – som var kastet.

Jeg har vært med på en del plukkanalyser de siste årene og det var godt å se at det er en positiv endring på gang. Men fortsatt veltet det ut mye spisbar mat fra posene. Laks, ørret, storfe, mengder med brød, frukt og grønt og til og med masse godteri! Mat som burde vært spist, men som av en eller annen grunn bare var kastet. Mye av grunnen er nok dato som er passert.

Tiden renner fra oss

Heldigvis viste høstens plukkanalyser at matsvinnet har gått ned i husholdningene. Hver og en av oss kaster nå 40.3 kg med spisbar mat i året. Før var tallet på 42,6 kg. En liten nedgang, så vi har langt igjen til halvering i 2030. Tiden begynner å renne fra oss. Nå må vi alle bidra.

Hadde vi klart å spise opp all maten som produseres i verden, så ville global oppvarmning bremset kraftig opp. Forhåpentligvis hadde vi da også klart å fordele maten bedre. Utfordringen i dag er at mange har råd til å handle inn den maten de ønsker. Når de ønsker det. Da blir det mye svinn.

Dyrere mat

Vi merker på lommeboken at utgiftene til mat er gått opp i 2022. Det vil kanskje naturlig føre til mindre matsvinn. Noe som igjen fører til lavere klimafotavtrykk. Mitt råd: bli mer kreativ på kjøkkenet. Tross alt er det gøy å være en matredder. Bli med og gjør en forskjell du og.

Følg @spisoppmaten på Instagram for gode matreddertips hver dag!
Havrekurv oppskrift fra Mette Havre
Havrekurv med fyll. Mmmmm! Havrekurver kan fylles med yoghurt og bær - eller andre ting du liker. Foto: Christin Eide

Havrekurv

Denne her er gøy å lage og supergod å spise! Redd noen brune, gjerne single bananer. Mos dem godt og bland med havregryn, kanel, vaniljesukker, salt og lønnesirup. Finn frem muffinsformer. Press deigen i formene. Bak dem i ovnen og voila; du har bakt Havrekurver som kan fylles med yoghurt og bær - eller andre ting du måtte like.

Oppskrift:
 

  • Mos en godt moden banan. Bland inn 150 gram havregryn

  • 1 ts kanel

  • 1 ts vaniljesukker

  • En klype salt

  • 1 ss eller to med lønnesirup (kan droppes). 

  • Rør godt sammen. Trykk røren ut i muffinsformer - helst faste former av metall. Du får 7-8 havrekurver av denne oppskriften. 

  • Steik på 180 grader i 25-30 min. Pass på underveis så ikke de brenner seg. 

Avkjøl og fyll med det du liker. Kan lages og oppbevares i en boks i kjøleskapet. Holder seg fint noen dager. #spisoppmaten #matredder #reddenbanan #singlebananer #havrekurv #stoppmatsvinn #kuttmatsvinn #kuttmatsvinn2030 #respectfood #stopfoodwaste #oatmeal #oatmealcups

Omelettwrap - verdens beste lunsj eller turmat

Denne kan du lage hjemme og ta med på tur, eller enkelt lage på primus når du er på tur. Det er en perfekt niste der du kan bruke opp rester fra kjøleskapet. Du kan lage den med tacorester, kjøttpålegg, smøreost eller bare med grønnsaker. Perfekt måte å bruke opp litt tørre tacolefser.

Oppskrift:

  • Visp ett egg og finn frem en lefse. 

  • Hell egget i pannen og rør det utover i en sirkel. La det steike litt før du legger på lefsen. Du ser når egget har satt seg og du kan snu. Da tar du litt krydder på toppen og legger omelettlefsen (hva skal vi kalle den?) på et fat. Jeg tok på litt skinkeost og grønnsaker. Rullet sammen og delte i to. Fy søren, dette er så godt!

Mette Nygård Havre