Tone Sandvik på RamSalten Våtmarksenter på Kjerringøy. I Zahlfjøset på Kjerringøy holder RamSalten Våtmarksenter til. Her har Tone Sandvik bygd opp en unik kompetanse om våtmarker og naturreservater.
 

Tone ser ut over Fjære naturreservat. Her lever sanddynene sitt eget liv, noe som gjør området helt spesielt. Men vind og bølger påvirker ikke bare sand og stein. De tar også med seg plast og annet marint avfall inn i dette fantastiske området.

Ta grep

- Det er viktig at elevene, ikke bare her på Kjerringøy, men i hele Salten, får et forhold de store endringene som skjer i havet fordi plasten er i ferd med å utkonkurrere fisk og dyreliv.
 Hun mener at det kan ikke fortsette i samme tempo som nå, og er meget bevisst på at vi er nødt til å ta grep og få kontroll over den enorme marine forsøplingen havet er utsatt for. Hennes bidrag er å engasjere de unge i saker, dugnader og kurs.

Dugnader

RamSalten Våtmarksenter har tatt initiativ til dugnader for rydde marint avfall på strendene på Kjerringøy og ute i Karlsøyvær. De to siste årene er hele 230 sekker med avfall hentet av Iris.
  - Når jeg forteller elevene at vi skal bruke to minutter på å rydde plast fra et strandområdet, tror de jeg bare tuller. Etterpå blir de veldig overrasket over hva vi fant på de to minuttene, forteller hun engasjert.

Permisjon

Tone har permisjon fra stillingen på Kjerringøy skole for å drive RamSalten Våtmarksenter i halv stilling. I år er siste året med tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland og Bodø kommune.
 - Det vil være veldig synd om vi må legge ned nå, for det er stadig flere som kommer hit for å få informasjon om naturen i Nordland.
 Ikke bare lærer de om plante- fugle- og dyreliv i de store våtmarksområdene, men også  hvilke turmuligheter som finnes på stedet. Våtmarksenteret informerer engasjert om de tre naturreservatene Karlsøyvær, Fjære og Strandåvassbotn, samt Sjunkhatten nasjonalpark. Hun mener at å få unge til å elske naturen gjør dem til engasjerte ambassadører for det grønne skiftet. De må til og med finne ut hvordan mennesker skal gjøre mindre slitasje når de går tur.

200 elever

- Vi tegner også inn turruter på kart vi deler ut, og på den måten kan trafikken i områdene styres slik at det unngås altfor stor slitasje.
 Det skal ryddes i år også. Så snart snøen er borte og det blir litt varmere i været, er de klare til å gjøre en innsats.
 - Vi har også et samarbeid med Naturvernforbundet om rydding ute i Karlsøyvær, sier hun engasjert.
  I fjor gjennomførte 200 skoleelever fra ungdomstrinnet i Bodøskolene undervisningsopplegget «Marin forsøpling og mikroplast», hvor den praktiske delen var lagt til Kjerringøy med kyndig veiledning av Tone. Kurset er delt i tre; forarbeid på skolene i elev-og lærerhefte, praktisk gjennomføring og etterarbeid med rapportskriving. Det er et tilbud alle skolene i Salten får.

Reiser ut

- Har de ikke mulighet å komme hit, kan jeg dra ut til skolene og bli med i fjæra i skolens nærområde. Uten kunnskap skjer det liten endring i hvordan vi forholder oss til den stadig økende bruken av plast i hverdagen, sier Tone, som håper at flere skoler blir med i år.

 Det håper vi også. For det kan ikke bli en bedre setting å bli forelska i naturen og få lyst til å ta vare på den, enn ute på Kjerringøy.