Bjørnar Strand (24) går målrettet på Nord-Norges største komposteringsanlegg utenfor Bodø. Her havner matavfallet som husholdninger og næringsliv i Salten sorterer ut. Som maskinfører hos Iris Produksjon, er han fullt opptatt med de ulike prosessene som til slutt skal gi god kompostjord. For her er det ikke bare å legge matavfallet i en haug og tro at resten ordner seg selv.

Nøyaktig

‒ Selv om det kanskje ikke ser slik ut med første øyekast, så er det viktig å være nøyaktig for å få en god nedbryting av avfallet. Fra renovasjonsbilene samler vi opp avfallet inne i hallen og blander det med flis for å få en mer luftig masse. Når vi har rikelige mengder, blir avfallet kvernet og lagt i lange jordhauger som kaller ranker, sier Bjørnar stolt.

Plast

Det siver damp ut av rankene der de ligger på rad og rekke. Med temperaturer på rundt 70 grader skjer det en voldsom nedbryting av avfallet. 
‒ For å holde på varmen, slik at nedbrytingen skjer i alt avfallet, dekker vi ranken til med et jordlag. Etter et halvt års tid åpner vi ranken og sikter innholdet i tre ulike fraksjoner. Kompostjord, flis og andre mellomstore partikler og sikterest. Sikteresten inneholder for det meste plast og utgjør rundt 10 prosent av innholdet i ranken. Denne mengden skulle vi gjerne hatt mindre av, sier Bjørnar.

78 kilo per saltenværing

Hver innbygger i Salten leverte i gjennomsnitt 78 kilo matavfall til Iris i fjor. Det er dog visse ting som ikke skal kastes i matfallet.
‒ Det vi får mest av i matavfallet er plast, i tillegg kommer det en del elektriske artikler, bestikk, glass og annet kjøkkenutstyr. Det verste vi får inn er strømpebukser, presenninger og tauverk, for det skaper store problemer på alt av drivverk. Vi bruker faktisk en god del tid på å skjære løs strømpebukser som har viklet seg rundt maskinelt utstyr, forteller Strand.
Han påpeker også viktigheten av å bruke bioposene istedet for bæreposer.
‒ Det blir det ikke god jord av. Det er viktig at avfallet kastes i bioposer som er nedbrytbare.

Viktig

Bjørnar synes han har den beste jobben i verden, for selv om det noen ganger er litt lukt av mat som blir til jord, så er resultatet det viktigste.
‒ Vi som jobber her merker knapt lukt. Vi legger i stedet vår ære i å lage god kompostjord til innbyggerne i Salten. Det er jo et bra system at folk leverer matavfallet til oss, og kan kjøpe billig jord tilbake, sier Strand.

La salten blomstre

For at Salten skal blomstre med ekstra god jord, lager også Iris Salten en egen blomstermiks.
‒ For å få god blomsterjord blandes kompostjorda med sand, ellers blir den rett og slett for kraftig. Det er en møysommelig prosess fra avfallet kommer inn hit, til vi kan levere ut ferdig blomstermiks. 
Det grønne skiftet ble årets ord i 2015. For Bjørnar Strand er det ikke noe skifte som har skjedd, for hans kolleger har i nesten hele hans liv tatt imot matavfall og gjort det om til jord. 
‒ Blir husholdninger og næringsliv flinkere til å sortere, kan vi ta enda mer matavfall ut av restavfallet. Det må altså det bli uten tauverk, plast og strømpebukser, ler kongen på komposthaugen og ser stolt over rankene sine.