Komposter selv eller lever hageavfall til oss

Hvorfor kan ikke matavfall og hageavfall kastes sammen?  

Grunnen til dette er rett og slett at de to avfallstypene behandles på forskjellig måte før de blir kompost. 

Matavfallet går gjennom en maskin som tilsetter vann og fjerner feilsortert avfall. Det som kommer ut av maskinen er en våt masse. Det er viktig å sikre god luftsirkulasjon i komposten, og først her kommer hageavfallet inn i bildet: da blandes den våte massen med kvernet hageavfall. Deretter legges denne blandingen til kompostering.  

Komposten blir snudd i løpet av året for å sørge for god kvalitet på jorden. Når sommeren kommer, selges denne kompostjorden på våre miljøtorg. 

Så hva er egentlig hageavfall, og hvordan kan du bli kvitt det?  

Hageavfall inkluderer alt fra gressklipp og visne blader til grener, kvister, ugress og visne uteblomster. Til og med større ting som trestammer og røtter etter fjerning av trær kan være hageavfall. 

Du har to alternativer: Du kan levere hageavfallet på et av våre miljøtorg, eller du kan kompostere det hjemme i din egen hage. 

Levering av hageavfall på miljøtorg 

Alle våre miljøtorg har mottak for hageavfall. På miljøtorg Bodø kan man kun levere mindre mengder hageavfall, les mer om levering av hageavfall på miljøtorg Bodø her.

Hjemmekompostering 

Kompostering er en prosess der organisk materiale som matrester og hageavfall brytes ned og blir til næringsrik jord. Denne jorden kan brukes til å dyrke mat eller i blomsterbed. Det finnes to typer kompostering: kald kompost og varm kompost. 

Kompostering av hageavfall (kald kompost) 

Kald kompost er en metode for å bryte ned hageavfall ved naturlig forråtnelse uten å bruke aktiv omrøring eller intensiv temperaturkontroll. Dette er en enklere og mindre arbeidskrevende måte å kompostere på sammenlignet med varm kompostering (kompostering av matavfall). 

• Mindre vedlikehold: I kald kompostering legger du enkelt og jevnlig organisk materiale i en haug, en kompostbeholder eller et dedikert kompostområde. Du trenger ikke å snu eller røre i komposten regelmessig, som kreves i varm kompostering. 

• Langsommere dekomponering: Kald kompostering tar vanligvis lengre tid enn varm kompostering. Dette skyldes at temperaturen i komposten ikke blir så høy som i varm kompostering, og mikroorganismene som bryter ned organisk materiale, arbeider saktere. 

• Mindre krav til omsorg: Kald kompostering krever vanligvis mindre innsats og fokus enn varm kompostering. Du legger bare til materialer og lar dem bryte ned over tid. Det er imidlertid viktig å sørge for at komposthaugen har tilstrekkelig luftsirkulasjon, og at den er fuktig, for å opprettholde en sunn komposteringsprosess. 

Kompostering av matavfall (varm kompost) 

Matavfall må komposteres i en lukket og isolert kompostbeholder. Dette for at dyr ikke skal komme i kontakt med avfallet. Temperaturen vil stige til 50-70 grader, og isolasjonen holder på varmen som frigis i komposteringsprosessen. Varmen gir rask og hygienisk nedbryting, også i den kalde årstida. Kompostering av matavfall i isolert beholder kalles derfor gjerne varmkompost. 

Dette kan du kompostere: 

• Kjøtt- og fiskerester 

•  Frukt- og grønnsaksrester 

• Kaffegrut og teposer 

• Brød- og kakerester 

• Saus-, suppe- og grøtrester 

• Eggeskall og rekeskall 

• Andre matrester 

• Tørkepapir og papirservietter (ikke farget) 

• Eggkartonger 

• Planter (ikke giftige) 

Du kan finne mer informasjon om kompostering og hvordan du kan lage din egen kompostbinge i dokumentene her:  Slik starter du med hjemmekompostering (PDF, 465KB)

eller i Naturvernforbundets digitale heftete: Ren jord! Håndbok i hjemmekompostering