Black Friday er blitt en veletablert dag i forbrukets tegn, men hva er prisen vi betaler for å kjøpe varer så billig?
Horder med folk som samles utenfor kjøpesentre, på vent og på jakt etter de "elleville" tilbudene som slippes i det årets store handledag er i gang. På Black Friday kan man være vitne til at Ola Nordmann slår ny personlig rekord på 60-meter butikk-sprint og pose-styrkeløft.
Black Friday var opprinnelig innledningen til julegavehandlingen i USA. I dag har konseptet blitt en veletablert handlefest i Norge også.
Vi står i kø og sitrer av iver etter å kunne kjøpe varer til gi-bort pris, spare penger og få den gode følelsen av å ha gjort et skikkelig skup.
Hvis man hadde sammenlignet det, hvilken merverdi er det i det å spare penger på et skikkelig salgskupp med merverdien av å ta vare på tingene dine og investere i at de skal vare lenge?
Skulle alle på jordkloden hatt et like stort forbruk som en gjennomsnittlig nordmann ville vi ha trengt 3.6 jordkloder for å produsere nok goder til å holde dette forbruket oppe.
Black Friday er unektelig en måte å skape enda mer forbruk på. Det er naturligvis slik at i sluttem av november er vi alle i julegave-modus og tenker at det å benytte sjansen til å spare litt penger på innkjøpet bokstavelig talt er gull verdt.
Den vikttigste refleksjonen er: Har jeg behov for dette, eller "bare" lyst på noe nytt.
Hvis du har brukbare hvitevarer hjemme som du skal bytte ut, ta de med deg til en butikk som selger elektroniske varer, slik at de blir tatt hånd om på en forsvarlig måte.
Et eksempel på en aktør som gir mer tilbake er Omatt Gjenbrukssenter i Bodø. Det er en bedrift som har spesialisert seg på reparasjon av brukte hvitevarer og selger disse til en langt rimeligerepenge gjennom Røde Kors.
Ved å velge å kjøpe brukt sparer du både penger og miljøet!