Fra matavfall til kompostjord

Stine-Mari Kristoffersen oppfordrer alle til å sortere ut matavfall slik at det kan få ny verdi. 

Stine-Mari Kristoffersen (27) er en av de som gjør nettopp dette, og for henne er det en selvfølge at alt matavfall havner i bioposen og blir kompostert til god matjord.
  -  Jeg har vokst opp med et høyt fokus på kildesortering og lærte tidlig at avfallet vi produserer har en verdi. Kildesortering har jeg fått inn med morsmelka, ler hun.
  - Vi prøver selv å være gode forbilder for barna, slik mine foreldre var for meg. Det handler om å gjøre de riktige valgene her hjemme, slik at ressursene varer lengre, forteller Kristoffersen.

Nord-Norges største kompostanlegg

Hvert år henter Iris i inn rundt 5500 tonn med matavfall fra Stine-Mari og resten av innbyggerne i Salten - en mengde som tilsvarer nærmere 250 fulle vogntog med avfall etter hverandre. På avfallsanlegget på Vikan i Bodø har Iris Nord-Norges største komposteringsanlegg, og her blir matavfallet ditt foredlet til kompostjord av beste kvalitet. Men det er potensiale til å hente enda mer, for undersøkelser gjort av restavfallet fra husholdningene i fjor, viste at 30 prosent var matavfall.

Kort vei til ny verdi

Stine-Mari er overrasket over hvor høy prosentandel matavfall som havner i restavfallet til folk i Salten. Hun tror flere hadde vært bedre til å sortere matavfall hvis de var klar over at “sirkelen av liv” er så kort i Salten.
  - Når matavfall legges i restavfallet blir det gjenvunnet som energi, altså det brennes, og da utnyttes det bare én gang. Hvis man sorterer ut maten fra restavfallet og putter den i matavfallsdunken, kan maten bli til næringsrik jord i stedet. Da kan den brukes flere ganger, noe som er mye bedre ressursutnyttelse av matavfallet, forklarer hun.

Avfall er en ressurs, ikke søppel

Dersom man i større grad begynner å se på eget søppel som en ressurs som kan gi oss ny verdi, vil det bli enklere og mer motiverende å sortere avfall.
  - Vi ønsker å bidra til en god framtid og gi ungene våre de samme mulighetene som vi har hatt, og det i seg selv er en motivasjon for å kildesortere. Den næringsrike kompostjorda man får kjøpt på Vikan er et nært og synlig bevis på at når vi gjør riktige valg, så gir vi avfallet ny verdi, mener Kristoffersen.

Spis opp maten

Men kildesortering er ikke alltid like enkelt, og handler i stor grad om å vite hvor de ulike produktene skal. Et godt tips er å bruke Iris sin app eller nettsiden sortere.no om du er usikker på hvilken dunk avfallet ditt skal plasseres i.Når det gjelder matavfall er Kristoffersens beste tips enkelt; spis opp maten.
  - Vi passer på å ikke ha så mye rester, men de gangene vi har det, spiser vi dem opp. Er det likevel noe vi ikke kan spise eller lage noe av, slik som dette bananskallet, legger vi det i biopose og i en egen dunk, sier hun og åpner døren under kjøkkenbenken.

- En viktig forutsetning for god kildesortering er at det finnes én beholder til de mest vanlige avfallstypene.

Et godt system er gull

Stine-Mari forteller at barna på to og fire år allerede er opptatt av kildesortering og de spør ofte hvilken beholder ulike ting skal i. Hjemme har de laget et godt system for sortering.
  - En viktig forutsetning for god kildesortering er at det finnes én beholder til de mest vanlige avfallstypene. Vi sorterer plastemballasje, mat- og restavfall under kjøkkenbenken. Papp og papir sorterer vi rett utenfor inngangen i en kurv. Det samme gjelder for glass- og metallemballasje, hvor vi har den grønne dunken stående utenfor døra til oppsamling.
  I tillegg mener hun at man kan ta små, avfallsreduserende valg i hverdagen, som begrenser avfallsproduksjonen til husholdningen.
  - Vi bruker for eksempel bærenett til frakt av klær og utstyr til og fra barnehagen. Det er et bevisst valg, slik at vi kan være med på å redusere bruken av plast og spare miljøet, avslutter Kristoffersen

Penger spart

Renovasjonsgebyret beregnes ut fra størrelsen på restavfallsdunken, så jo mindre restavfallsdunk, jo lavere gebyr!
Derfor - bidra til Saltens helt egen “sirkel av liv” ved å sortere mer matavfall, spare penger og kjøp herlig kompostjord til å plante egne grønnsaker - og spar enda mer penger - sorter mer matavfall, spar mer penger, kjøp mer jord, plant mer og spar meeeeermer ---- mer vinn-vinn-vinn kan det vel ikke bli?