Dennis Kristensen og Inge Olsen med avfallsposene slik de ønsker kundene skal levere matavfallet.

Av og til er det kanskje vanskelig å se for seg at avfall kan skape nye produkter, men når det gjelder matavfall så er næringsrik matjord en direkte konsekvens av god sortering. Før jorda havner i blomsterbedene i Salten-hagene, ligger det utallige timer bak forvandlingen fra matavfall til ferdig produkt. 

Bremseskiver

- Det er nok ikke alle som tenker over at alt i matdunken skal komposteres og til slutt bli til jord. For vi opplever en god del avfall som ikke hører hjemme her. Avfall som ikke er mulig å lage jord av og som skaper så store problemer for oss i produksjonen at vi er nødt til å foreta en grovsortering før vi kan behandle det videre, forteller Dennis Kristensen og Inge Olsen.
  De henter ut alt fra matter, elektriske artikler, bremseskiver, mye plast og en del bilbatterier.
  - Ja, til og med store ryggsekker med ulikt innhold har havnet på gulvet i hallen hos oss, sier de to.

Peonene i hagen til Asrunn Lauritzen i Beiarn har gode vekstforhold med kompostjord fra Iris. 
Foto: Geir Magne Lauritzen

Dårlig sortering

Grovsorteringen har gitt færre driftsstans for Inge og Dennis, og det er sårt for noen som er opptatt av å lage så god kompostjord som mulig av matavfallet når husholdningene forurenser det med dårlig sortering.
  - Hadde alle kun holdt seg til rent matavfall levert løst i dunken eller i bioposer som dette, ville vi fått en helt annen arbeidshverdag. Nå må vi bruke mye tid på å ta ut feilsortert avfall, sier de to før de starter dagens økt.

Tigeren

Dennis har tatt plass i hjullasteren og fyller grovsortert matavfall i den store maskinen i hallen. Tigeren, som den kalles, er selve hjerte i produksjonen og sørger for at plast og annet ikke-komposterbart avfall, som man ikke får tatt ut i grovsorteringen, blir tatt ut av prosessen.
  Det øvrige avfallet blir tilsatt vann og kommer ut som en bløt masse klar for kompostering. For å få struktur i massen blander det inn kvernet hageavfall før avfallet legges i ranker for kompostering. 

Fra hagen til Asrunn Lauritzen i Beiarn. Hun får det virkelig til å blomstre med jord fra Iris. 
Foto: Geir Magne Lauritzen

Over 55 grader

- Mens vi tidligere tok ut plast og annet materiale fra jorda etter at rankene var ferdig kompostert, gjør vi det nå mekanisk på forhånd, og har dermed fått bukt med forurensningen fra plasten på området. Som du ser her er det ikke mye plast å se, forteller John Arild Strand, i det vi rusler mellom rankene.
  Han over 40 års fartstid i bransjen og ansvarlig for Nord-Norges største kompostanlegg hvor han blant annet må holde oppsyn med at temperaturen i rankene er over 55 grader. Og det skal den gjøre i mer enn fire uker. Avfallet kan bli liggende i rankene fra tre til seks måneder før det blir siktet. Her ser du vår nyvinning, sier Strand og viser fram temperaturspydene som står i ranken. 

Ny teknologi

- Vi bruker trådløs sensor-teknologi som gjør at vi på en enkel måte kan både dokumentere og overvåke prosessen. Under ranken ligger det kanaler hvor det blir tilført luft. Det er viktig for at vi skal få til en god nedbryting av avfallet, sier Strand.
  Når nedbrytingen er gjort er avfallet omgjort til kompostjord.
  - Vi lager et fantastisk godt produkt. Vi foretar jevnlige analyser og leverer den beste kvalitet. Når komposten er ferdigsiktet, tar vi ut hageavfall som ikke er kompostert og gjenbruker det i prosessen.  Jorda er så næringsrik at vi er nødt til å blande den med like store deler sand, for at den skal fungere som en god blomstermiks til bruk på plener og blomsterbed, forteller Strand.

Roser fra hagen i Beiarn.
Foto: Geir Magne Lauritzen

Ringen er sluttet

Vi rusler tilbake til hallen hvor Inge og Dennis er i ferd med å avslutte dagen. En av Iris-sjåførene kommer inn med dagens last fra flere hundre husholdninger i Bodø og tipper det ned i hallen. Mye av det er det godt råstoff som det lages den beste kompostjord av.
  Det er helt fantastisk å få gode tilbakemeldinger fra folk som virkelig har fått det til å spire og gro i hagene sine, og ei av de som har fått det til er Asrunn Lauritzen i Beiarn. Sønnen Geir Magne har tatt med mange tilhengerlass med kompostjord fra Vikan til hagen hennes. Resultatet, ja det kan ikke bli bedre. For hos Asrunn gror det rett og slett frem et blomsterhav når vår er blitt til sommer. Takket være den gode jorda fra matavfallet som du har sortert møysommelig.

Fra kjøkkenbenken, via matdunken til komposthallen. Her svinger John Arild og staben med tryllestaven, og vips så er kildesortert avfallet fra husholdningene videreforedlet og omgjort til et solid bærekraftig produkt. Til glede for Asrunn og mange andre hageinteresserte saltenværinger.