landbrukTore Vatne viser kjemi- og miljøingeniør Anh Quynh Nguyen i Iris Produksjon hvordan rosenkålen spirer under duken.

 – Målet med samarbeidsprosjektet er å finne ut hvilken type jord som gir størst mulig produksjon på minst mulig areal, ser daglig leder Gry Vedal og styremedlem Tore Vatne i andelslandbruket.

Forbedring

Helt siden 1997, da folk i Salten begynte å sortere husholdningsavfallet, har Iris produsert jord av matavfallet.
  - Opp gjennom årene er det gjort forandringer i produksjonen for å forbedre kvaliteten på kompostjorda. I 2013 ble det blant annet slutt på å kaste bleier i matavfallet, og for to år siden ble det gjort store endringer med innføring av mekanisk forsortering for å sortere ut plast og annet uønsket materiale fra matavfallet.  

vekster som grorBondebønner, som tilhører ertefamilien, trives i jordsmonnet på Vågønes.


Mer kunnskap

- Vi vet at jorda egner seg godt i blomsterbed og til å anlegge plen, og nå vil vi få mer kunnskap om hvordan produktet vårt fungerer som jordforbedringsmiddel i matproduksjon.
 - Vi ser at husholdningene har økende interesse for selvdyrking og bruk av komposten vår, og da må vi sørge for å tilby et best mulig produkt og god informasjon om hvordan det kan brukes, sier trainee Ingrid Schistad Berg i Iris Produksjon.

Næringsrik

På fire-fem dekar samarbeider 70 andelseiere om å dyrke grønnsaker på den tidligere forsøksgården på Vågønes. Årsproduksjonen ligger på rundt sju tonn.
  - Ved bruk av kompost ønsker vi å tilføre mer organisk materiale til jorda, noe som vil stimulere mikrolivet og øke næringsopptaket til plantene. Komposten fra Iris vil også redusere behovet for gjødsling og gi mulighet for etablering av faste bed med mindre ugress, forteller Tore Vatne.
  Kompostjorda fra Iris er næringsrik. Jorda som selges fra miljøtorgene som plenmiks er derfor blandet med like store deler sand.

Flerårig prosjekt

- Vi vil teste ut bruk av både plenmiks og ren kompostjord. I tillegg har vi en variant der komposten er blandet med 25 prosent sand og 25 prosent torvjord, sier Gry Vedal.
  Effekten av komposten på ulike vekster blir også sammenlignet med bruk av andre typer gjødsel, som hestemøkk og kumøkk.  
  - Iris er en stor aktør i Salten med sterkt fokus på bærekraft og gjenbruk. Det å kunne bruke kompostjord i matproduksjon laget av matavfall og hageavfall fra husholdningene i Salten er et spennende prosjekt som vil gå over flere år. Dette er bærekraft og gjenvinning i praksis, sier Vedal.
To damer i grønnsaksåkerTrainee Ingrid Schistad Berg i Iris Produksjon og daglig leder Gry Vedal i Bodø Andelslandbruk skal nå finne ut hvordan kompostjorda fra Iris egner seg som jordforbedringsmiddel i grønnsaksproduksjonen


Vil ha med flere

Bodø Andelslandbruk er det eneste i sitt slag i Nordland. Her dyrkes det poteter, gulrot, løk i ulike varianter, squash, rødbeter, forskjellige kål-typer, fennikel, bondebønner og et utall av urter for å nevne noe.
  - Vi vet at ulike typer grønnsaker krever ulikt jordsmonn. Det er det som gjør dette prosjektet så interessant.
  - Nå håper vi at det etableres flere andelslandbruk i fylket og at flere begynner å dyrke grønnsaker. Det er et lite paradoks at vi i Nordland ikke klarer å være selvforsynt med poteter, til tross for at vi har store unyttede arealer, sier Vedal.