Damer som strikker og syrLillian Moldjord og Randi Høyås (t.v.) er opptatt av gjenbruk og lager nytt av gammelt.
Alle foto: Rita Frantzen

De to venninnene , Lillian Moldjord (78) og Randi Høyås (83) har mye å prate om. Jentene er vokst opp hvert sitt småbruk. Randi øverst i Beiardelen og Lillian på Straumøya uten veiforbindelse.
  Lillian kom til kommunen i 1966 som sykepleier og distriktsjordmor. Det ble familie og gårdsbruk i tillegg til full jobb med vakt 24 timer i døgnet.

Stopppenål

Et liv med hardt arbeid har ikke tatt humøret fra de to venninnene, og nå er symaskinen og strikketøyet er kommet på bordet. Mens Lillian reparerer lester, syr Randi om gamle gardiner til forkle. På bordet ligger veske og pose til å oppbevaring av plastposer som hun har laget.
  - Vi hadde ikke muligheter til å kjøpe nytt. Alt av klær ble brukt flere ganger. Vi sydde om, vi lappet og stoppet. Når noe ikke kunne brukes mer til klær, ble de til andre ting. Til slutt til mattefiller, sier Lillian, som langt ifra har lagt bort stoppenåla.

Nytt av brukt

De reparerer fortsatt klær, men ikke i samme omfang som før. De fryder seg hver gang de får laget noe nytt av brukt. De er begge medlemmer av Husflidslaget i Beiarn, og tar ofte turen til den gamle prestegården på bygdetunet. Her leier Husflidslaget lokaler i første etasje, med formål om å holde gamle tradisjoner i hevd. Tradisjoner som nå har fått sin renessanse.
  - Vi ser jo i hele samfunnet at det er en økt interesse i å gjøre om gamle klær. Det snakkes om en mer bærekraftig bruk av ressursene, både når det gjelder tekstiler og mat. Vi skal ikke lenger enn noen tiår tilbake i tid - det var akkurat slik vi hadde det da, sier Randi.

Nesten ikke avfall

De smiler bredt når det blir snakk om at det er så fælt å bare kunne spise kjøtt en gang i uka, som om det er noe nytt som blir presset på det norske folk. Fra oppveksten har de hatt med seg en nøkternhet, og ikke minst respekt, for å ta vare på det som ble laget.
  - Avfall, ja selv matavfall, hadde vi lite av. Det var nesten bare skrell som havnet som dyrefôr. Kjøtt kunne vi bare spise en gang i uka. Det var jo søndagsmiddagen for mange, eller høytidsmat, sier Lilian.

dame som syrRandi Høyås syr om gamle gardiner til forkle.

 

Restemat

Både hun og Randi har vokst opp med at det var viktig å drøye maten. Tilsette gryn eller erter i kjøttsuppa og lapskausen.
  - Restemat er blitt et nyord, men det var veldig vanlig før. Vi nyttet opp all mat vi hadde. Plukkfisk, som er en fantastisk god rett, er jo egentlig restemat av fisk fra dagen før. 
  Det klirrer i strikkepinner og summer i symaskinen. Det jobbes på, men latter og kaffekoppen er aldri langt unna.
  - Denne lesten må totalrenoveres. Da klipper jeg av den utslitte delen og strikker på nytt. Det kalles å leste på. Det hender også at jeg lager ny såle under. Når arbeidet er ferdig, er lesten som ny, sier Lilian.

Lære bort

Dette er et av mange eksempler på hvordan man med litt arbeid kan reparere og gjenbruke utslitte tekstiler. At personer som Jenny Skavlan gjør Husflidslaget, og den kunnskapen det sitter på trendy, fryder Lillian. Hun sier at alle er hjertelig velkommen til å lære av det hun og Randi kan.
  - Vi sitter på stor kompetanse på området, og den vil vi gjerne dele med andre for å bidra til mindre “bruk og kast” i Salten. For det er det dette egentlig handler om, sier de to venninnene. 

7. juni døde Randi Høyås. Hun var en læremester for mange. I samråd med familien har vi valgt å la artikkelen om henne og Lillian ligge her på hjemmesiden vår.