- Hver innbygger i Salten reduserte avfallsmengden sin med 22 kg i 2019 sammenlignet med året før. Det er vi svært fornøyd med. I tillegg registrerer vi at innbyggerne er blitt flinkere til å sortere, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris. 

 

 

  - Vår visjon er “et reinere Salten” men for å lykkes må vi ha husholdningene med på laget, og disse tallene viser at vi i aller høyeste grad har det, og det gjør oss veldig stolte og ydmyke. Som takk for innsatsen har vi sammen med Deadline Media laget en film som speiler aktiviteten vår gjennom fjoråret, der vi sammen med innbyggerne lyktes med å nå flere viktig mål. Det er en film som virkelig får fram naturen, menneskene og hvor flinke vi er til å håndtere avfallet i den fantastiske regionen vi bor i.

I landstoppen på kildesortering

Iris har helt siden 1997 hatt fokus på kildesortering, og i Salten ligger vi i landstoppen på sorteringsgrad.
  I 2019 valgte selskapet å intensivere dette arbeidet gjennom kampanjen “verdensmesterskap i kildesortering”. Bakgrunnen for dette var EUs planlagte mål med 65 % utsortet avfall fra restavfallet i 2035. Ved inngangen av året lå Salten på 60 prosent, og etter en ny måling i januar 2020 var det samme tallet steget til 63 prosent.
  - Målet vårt var hårete, men det ga oss et push til å sette inn et ekstra gir. En økning på tre prosent på et år er svært bra, og det viser oss at en fokusert kommunikasjon og kollektiv mobilisering fungerer. Vi er utrolig stolte over hva befolkningen i Salten har fått til, sier Hjelseng.
  - Innbyggerne har ikke bare redusert avfallsmengden med hele 22 kilo, men også restavfallet med 14,5 kilo. Det er helt suverent!

Økt fokus på gjenbruk av ressurser

I salten sorterer vi fem fraksjoner hjemme under kjøkkenbenken; plastemballasje, papir og papp, matavfall, glassemballasje og hermetikk - og restavfall.
  - I stedet for å snakke om hvor “feil” det er å kaste resirkulerbart avfall i restavfallet, ønsker vi heller å vise folk hva avfallet deres kan bli til dersom de i stedet velger å sortere det. Med en gang man tenker på avfallet sitt som en ressurs og materialer til nye produkter, er det mye enklere å få motivasjon til å sette en ekstra dunk under kjøkkenbenken.
  - Mange blir overrasket over hvor mye plastavfall de faktisk kaster når de starter å sortere ut plast fra restavfallet. Plutselig må man ikke ut med restavfallet hver dag, forklarer han.

Restavfallet er løsningen

Jo mer vi tar ut av restavfallet og plasserer i en av de andre dunkene, jo bedre blir sorteringsgraden. Og gjør man det får man som forbruker en dobbel gevinst; miljøgevinsten ved å bidra til økt gjenvinning og en økonomisk gevinst.
  - Husholdningene i Salten betaler renovasjonsgebyr ut fra størrelsen på restavfallsdunken, så når du sorterer bedre, kan du redusere størrelsen på restavfallsdunken - og slik betale mindre i renovasjonsgebyr, forklarer Hjelseng.

Mer restavfall i fellesanlegg 

Gjennom fjorårets innsats og fokus kom det også frem at det er store forskjeller i sorteringsgraden mellom husholdninger som kaster avfall i egen dunk, og de som kaster i felles avfallsanlegg - eksempelvis borettslag og sameier.
  - Vår teori er at de økonomiske insentivene for å redusere restavfallet ikke er til stede i hos de som kaster i fellesanlegg, på samme måte som de som har eget dunksystem. I tillegg til en økt grad av“ute av øye ute av sinn” i fellesanlegg, da en full dunk ikke er et problem i disse anleggene. Vi jobber nå med digitale løsninger som skal bidra til bedre sortering også i disse anleggene, sier Hjelseng.