papiravfallPrisene på blandet papir har stupt de to siste årene, fra å få betalt 1000 kroner per tonn må Iris nå betale 400 kroner pr. tonn for å bli kvittvpapiret. 
 

 

Kronikk

Denne artikkelen er en kronikk skrevet av administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten og daglig leder Harald Østbø i Iris Produksjon.
Iris Produksjon behandler alt avfall som kommer inn til Iris sitt anlegg på Vikan. 

Avfall er å regne som en vare. Og som alle andre varer handles avfall over landegrenser og er en del av et internasjonalt marked basert på tilbud og etterspørsel.
Da Kina for to og et halvt år siden over natta innførte en ny politikk, der målet var at Asia ikke lenger skulle være «dumping ground» for europeisk avfall av dårlig kvalitet, fikk vi full stopp av eksport av først og fremst papiravfall og plastavfall. Etterspørselen fra Kina ble altså vekk over natta, og igjen stod et europeisk avfallsmarked uten en god løsning.

At det ble tatt grep er positivt

Vi har alle sett historier om plast som er sendt fra Europa til Asia, der det som har verdi er blitt sortert ut, mens resten har havnet på fyllinger eller i elver på vei ut til havet.  Men importrestriksjonen førte altså til at vi fikk vi et enormt overskudd av flere avfallstyper i Europa.
  De store endringene fikk «avfallsbørsene» til å svinge, og det kraftig. Fra å få betalt 1000 kroner per tonn for blandet papir i 2017, koster det i dag Iris opp mot 600 kroner tonnet å levere papiravfallet til gjenvinning. Iris gikk fra å være en tilbyder av papiravfall, til å etterspørre en tjeneste.

Endringer i prisene

På samme måte som husholdningene nyter godt av gode priser i avfallsmarkedet, må man være forberedt på å måtte betale mer når prisene er lave eller i dette tilfellet, har blitt en kostnad. Endringen i prisen på papirmarkedet utgjør alene en økt kostnad på hele åtte millioner kroner for alt avfallet Iris samler inn fra husholdninger.
  En framtidig økning i renovasjonsgebyret har altså ikke sammenheng med at innbyggerne i Salten har gjort en dårlig jobb med sortering, eller at Iris gjør ting annerledes, men er et direkte resultat av globale markedskrefter og en manglende kapasitet i Europa.

Skal vi slutte å sortere?

Svaret er nei. At husholdninger og næringslivet i Salten er flinke til å sortere avfallet blir enda mer viktig i framtiden. Det at vi skal ta vare på de ressursene vi kan gjenvinne gjelder fortsatt. I tillegg er det heller ikke slik at det kun er sortert avfall som har fått økte kostnader.
Myndighetene åpner for mer og mer skattlegging av restavfall. Det er allerede innført forbrenningsskatt i Sverige, og i Norge utredes det om man skal innføre en slik skatt. Altså, en ekstra avgift på avfall som brukes i forbrenningsanlegg. Vi er sikre på den vil komme, nettopp for å gjøre det mer kostbart ikke å sortere avfallet. Og det tror vi er helt rett strategi.

avfall

 

EUs nye «green deal» er kanskje den viktigste katalysator for å bygge opp kapasiteten i Europa. Avfall har en verdi, og det vil fortsatt være slik at gjenvunnet papir er bedre for miljøet og mindre arbeidsintensivt enn å lage papir av trær.  Det samme gjelder for husholdningsplast av god kvalitet.

Bedre sortering

For å kutte i avfallskostnaden er det to ting som gjelder. For det første, mindre avfall må havne i rest. Analyser gjort av restavfallet fra en dunk-rute i Salten viser at 70% av det som havnet i disse dunkene kunne vært sortert. Og her ligger det et potensiale. Iris gjenvinner selv matavfallet på kompostanlegget på Vikan. I restavfallet fant vi 20% som kunne vært kastet som mat. Så her har vi både en tapt mulighet til å gjøre denne maten om til ny jord, og vi har et potensiale til å kutte 20% av kostnaden for at dette behandles som restavfall.
  For det andre, å kutte forbruk vil også kutte avfallskostnader. Selv om vi i Salten er veldig god i kildesortering, så er vi nordmenn også verst i klassen når det kommer til forbruk av ting og tang. Det beste for jordkloden og miljøet å redusere forbruket og fortsette å gjøre en god jobb på avfallssiden.

Forbruket vårt har en konsekvens, og det er vi rett og slett nødt til å ta innover oss.