Eleonor på kjøkkenet med kompostbøttene. Eleonor Korneliussen på kjøkkenet med kompostbøttene.

 

Enkelt fortalt er bokashi en komposteringsmetode hvor man tilsetter effektive mikroorganismer i matavfallet, som gjør at maten fermenterer istedenfor å råtne. Derfor lukter det ikke vondt, bare litt syrlig.

Japansk forsker

Bokashi ble utviklet av en japansk landbruks-professor på 1980-tallet. Han forsket egentlig på jordforbedring, men oppdaget at de naturlige effektive mikroorganismene (EM) han forsket på, også er supre til å kompostere matavfall.
Ei som bruker bokashi er Eleonor Korneliussen (46) fra Fauske. Hun komposterer alt matavfall i to lufttette beholdere på kjøkkenet, istedet for en vanlig kompostbinge. Hun har i alle år vært opptatt av kildesortering og minimering av avfall.

‒ Jeg er kanskje den i Fauske som leverer minst restavfall, og nå kan jeg i tillegg lage min egen jord på en rask og effektiv måte, sier Korneliussen med et smil om munnen.

Matjord med superkrefter

Eleonor er over middels interessert i miljø, har bikuber for å produsere egen honning og høster av naturen for å lage både mat og såpe. Noen av vennene hennes sier at hun er gammeldags som vil at alt skal gå så sakte.
 ‒  Hvorfor må alt skje så fort, spør hun oss.
I bokashi er det nemlig nettopp den sakte fermenteringsprosessen som sørger for at matjorda får superkrefter i form av gode mikrober som bidrar til et fabelaktig mikroliv i jorda og trekker til seg masse meitemark.

På kjøkkenet

Eleonor viser frem de to lufttette beholdere. En som er full og står til lagring, og en som hun maks to ganger i døgnet tømmer matavfallet i. Ved hjelp av en liten tappekrane tar hun ut væsken.
 ‒ Den er så næringsrik at jeg må blande den 1:100 med vann for å bruke den som gjødsel på potteplantene, og best av alt. Det lukter ingen ting, sier hun og lar oss lukte.

Mikroorganismer

Hemmeligheten til bokashi er små hvete- eller havrestrø som inneholder effektive mikroorganismer. Mikroorganismene er naturlige mikrober som setter i gang en gjærings- eller syrningsprosess når de kommer i kontakt med matavfallet i lufttette miljø. Avfallet brytes opp, men det skjer ingen forråtnelse, og beholder derfor alle proteiner, vitaminer, mineraler og næringsstoffer.

 ‒ Nå skal jeg åpne den fulle beholderen som har stått i 14 dager. Se her, ingen forandring og bare en lett syrlig lukt, som kommer fra melkesyrebakteriene.

Innomhus

Vi går ut i hagen utenfor huset der Eleonor har laget seg en liten jordfabrikk med pallekarmer. Det er nemlig nødt til å være litt jord for å få en naturlig nedbryting, men med en temperatur på 15 grader tar det bare tre til seks uker så er alt gjort om til jord. En fantastisk måte å kompostere avfallet på.

 ‒ I vinter skal jeg lage meg en liten jordfabrikk i kjelleren, for strøet med melkesyrebakteriene sørger for at det blir ingen lukt, heller ikke når avfallet kommer i kontakt med jord. Derfor er det ikke noe problem å kompostere på denne måten innomhus.