mann og bilvrakMikael Robertsen lever ut guttedrømmen på metalltomta hos Iris Produksjon på Vikan. Har blir bilene knust og metall klippet i småbiter.

- Da jeg var liten lekte jeg ofte med gravemaskin. Jeg drømte om å få gjøre akkurat dette. Ja, kanskje ikke ødelegge biler, men å få kjøre maskin hele dagen. Jeg kunne ikke hatt bedre arbeidsplass, sier 32-åringen.

Gjenvinning

Bilen er kommet ut fra saneringshallen og ribbet for det meste. Hjulene er skrudd av, batteriet er tatt ut og katalysatoren fjernet. I tillegg er den tømt for alle typer væsker, fra drivstoff til olje.
 Mikael er nådeløs, og på noen få minutter har han enkelt klemt bilen flat med et 2500 kilo tungt lodd som han deiser rett i biltaket.
   - Det kanskje ikke mange er klar over er at hele 95 prosent av bilen gjenvinnes og at 85 prosent av materialene blir brukt i produksjon av nye produkter, forteller han og ser tankefullt på haugen med flatklemte biler.  

Ville veier

- Egentlig er det god grunn til å bli skremt over hvordan vi behandler kloden vår og hvordan vi bruker den opp. Det slår meg ikke så rent sjelden at vi sanerer biler som kunne vært brukt i mange år til, men som det ikke lønner seg å reparere på grunn av høye kostnader. Sikkerheten skal selvfølgelig gå foran alt, men jeg tror vi er på ville veier her. Vi har bare en klode. Vi kan ikke fortsette å bruke den opp.
  - Jeg er glad for at jeg jobber i et selskap som har stort fokus på akkurat dette og som har gjort store investeringer i å elektrifisere store deler av produksjonen, sier han før han tar plass i Fuksen og tar den ugjenkjennelige blå Opel i klypa, svinger den rundt i lufta før den havner i haugen sammen med de andre i påvente av transport til Norsk Gjenvinning sitt anlegg i Fredrikstad.

 

 

Hektisk hverdag

Det var hos Norsk Gjenvinning på Langstranda han startet sin yrkeskarriere i 2013 etter at han var ferdig med lærlingtida i M3 Anlegg. Her knuste han nærmere 6000 biler før Iris Produksjon overtok virksomheten i et nytt moderne anlegg på Vikan.
  - Jeg nærmer meg 9000 biler nå, i tillegg kommer en del campingvogner. Selv om jeg begynner å få en del erfaring med dette, er det hele tiden mye å følge med på når bilene knuses ned, eller jeg klipper i stål. Hverdagen er hektisk, men for de som ikke har opplevd dette skjønner jeg godt at det kan være spennende så se på. Når vi har skoleklasser på besøk, står elvene helt oppslukt og ser hvordan bilene knuses. Da hender det et jeg legger litt ekstra show med maskinen.

vraking av bilerUnder Åpen dag på Vikan i fjor fikk Mikael «showe» med et stort publikum til stede.

Stort publikum

Ekstra show ble det også under Åpen dag på Vikan i fjor høst. Foran mange hundre frammøtte fikk Mikael boltre seg med nedknusing av biler.
  - Det var en helt utrolig opplevelse å få «opptre» for så mange mennesker. Da ble det også litt ekstra show og hilsen med maskinen. Synd Covid 19 satte en stopper for årets arrangement, for det har jeg virkelig sett fram til. Vi får komme sterkere tilbake i 2021.
  - Er jobben din rett og slett en stor lidenskap?
  - Ja det er det ingen tvil. Noen vil hevde en stor lidelse som man ikke kommer bort fra. Jeg er både heldig og privilegert som kan jobbe med det jeg liker best og i et solid selskap der man føler seg trygg. De fleste tenker nok ikke over at avfall er langt mer enn det vi sorterer under kjøkkenbenken hjemme, det omfatter jo alt vi forbruker, som jo da også vil innebære biler, campingvogner og båter. Også får målet være at vi i størst mulig grad klarer å bruke disse ressursene igjen og igjen, og ikke bruker mer enn det vi faktisk trenger.