Jakten på de usynlige farene

Legionellabakterien er en ufarlig jordbakterie, men når den spres gjennom forstøvning av vann, som for eksempel under høytrykk, kan den trenge inn i lungene og føre til alvorlig lungesykdom.

Legionellabakterien er i seg selv er en ufarlig jordbakterie, men når den vokser under gunstige forhold og spres via forstøvning av vann, kan den trenge inn i lungene og føre til lungesykdom. Dette gjelder for eksempel i dusjanlegg, ved høytrykksspyling, luftfiltrering og i kjøletårn. Hos mennesker med nedsatt immunforsvar kan bakterien i verste fall få et dødelig utfall.

– Det er en del bedrifter og institusjoner som har mangelfulle rutiner for vedlikehold, noe som gjør at legionellabakterien får gode vekstvilkår, sier fagrådgiver i Labora, Bjørn Skjemstad.

Når smitten blir fatal

– Det finnes flere eksempler i Norge på at legionellasmitte har fått fatal utgang. For ikke lenge siden døde en beboer på et sykehjem på Sortland av legionella. Men de aller fleste som blir smittet overlever, betrygger Skjemstad.
 Bakterien ble oppdaget for første gang i 1976, etter et utbrudd blant krigsveteraner i Den amerikanske legion på et hotell i Philadelphia, USA. Derav navnet legionella, eller legionærsyke.
 I Norge var det første kjente utbruddet i Stavanger i 2001, hvor 23 personer ble smittet av bakterien. Fire av disse døde, og smittekilden viste seg å være et kjøletårn på et av byens hoteller.

Risikoanalyse

- Når en dusj brukes sjeldent, får varmtvannet stå i ro under forholdsvis høy temperatur, og dette gir legionellabakteriene gode vekstvilkår. Det er viktig å ta vannprøver fra slike anlegg for å avdekke smittefare, men det viktigste er å gjøre en risikoanalyse av anlegget og få på plass gode rutiner som hindrer oppblomstring av bakterien, sier Skjemstad.
 Labora har lang erfaring med både laboratorieanalyser og rådgiving på fartøy og offshore. De har utarbeidet skreddersydde analysepakker for ulike bedrifter som har anlegg der legionellabakterien kan oppstå. Blant annet har de alle fartøyene til Sjøforsvaret og Hurtigruten som sine kunder, i tillegg til mange bedrifter, skoler og institusjoner i Salten.

Detektivene rykker ut

Bedriftseier eller bygningseier har et lovpålagt krav om å ha vedlikeholdsrutiner for å hindre oppvekst av legionella i basseng og dusjanlegg.  
 – Det er mange som ikke er klar over dette, og som har en jobb å gjøre med å få på plass gode rutiner.
  – Vi reiser ofte ut for å hjelpe bedrifter, for det er ikke alltid like lett å vite hvor man finner de optimale vekstforholdene for legionellabakterien. En blindledning som sjelden tappes, kan være et slikt område, dusjer på arbeidsplasser som ikke er så ofte i bruk, som mangler jevnlig renhold og gjennomspyling, er et annet. Labora kan bistå med å avdekke risikosoner sammen med bedriftene.

Det eneste laboratoriet i Norge

I ledningsnettet vil det også kunne finnes frittlevende amøber. Amøber er encellede organismer, og legionellabakteriene bruker amøbene som vertsceller. Det er først når amøbene sprekker, at store mengder bakterier går ut i vannet og kan være en risiko.
– Problemet er at legionella er vanskelig påvise med vanlig celledyrkning når de ligger inne i amøbene. Som det eneste laboratoriet i landet gjør vi derfor rutineanalyser av amøber når vi er på jakt etter legionellabakterier, i tillegg til ordinære dyrkninger og DNA-analyser, forteller fagrådgiveren, og viser oss hvordan en legionellakultur ser ut etter at den er dyrket fram i laboratoriet hos fagfolkene i Labora.

Dusjvann med for lav temperatur kan gi gode vekstforhold for legionellabakterier.

Hva med hjemme?

Nå sitter du kanskje med en ekkel tanke om hva som skjuler seg i rørene til din egen dusj?
Bjørnar Skjemstad sier at enkle vaner og rutiner kan bidra til å forhindre fremveksten av legionella.
 – Renhold er viktig, samt gode rutiner for ukentlig tapping og halvårlig renhold av dusjslangen og dusjhodet. Slangen med dusjhode bør vaskes innvendig i såpevann og deretter i desinfiserende klorvann, slik at det ikke får utvikle seg en biofilm med grobunn for bakterier.
  - I nye anlegg sirkulerer gjerne varmtvannet. Da vil høye temperaturer hindre bakterievekst. Hvis dusjen brukes sjeldent, er det lurt å spyle gjennom slangen fra blandingsbatteriet med varmt vann over 60 °C en gang i blant, forklarer Skjemstad.