MannDriftsleder Runar Horn i Iris Produksjon konstaterer at folk i Salten leverer jevnt over lite forurenset plast til gjenvinning. 


Han berømmer innsatsen til innbyggerne i Salten som er blant de beste i landet til å kildesortere avfallet, og understreker at innsatsen saltenværingene gjør under kjøkkenbenken slettes ikke er forgjeves.

Plast

I NRKs Folkeopplysningen og Debatten er det blitt problematisert at 50 prosent av plasten som kildesorteres i Norge ikke blir brukt i produksjon av nye produkter, men ender opp med å bli brent og omgjort til energi. I dette tallet er all plast som sorteres ut tatt med.
  - Bildet er langt mer nyansert enn som så. Hvor mye som går til energi handler ikke bare om en vanskelig markedssituasjon, men også hvordan kvaliteten på den plasten vi sorterer ut er, sier Pedersen.

God kvalitet

- Holder vi oss til plastemballasjen som husholdningene sorterer ut i plastsekken, og som Iris henter en gang i måneden, gikk 66 prosent av den totale mengden som ble samlet inn i Norge til nye materialer i fjor, viser tall fra Grønt Punkt.
  - Gjentatte kontroller hos Iris viser at husholdningene i Salten leverer plast som er lite forurenset av matrester og annet avfall. Det er derfor grunn til å tro at langt mer enn 66 prosent av plasten fra vår region blir brukt i produksjon av nye materialer. Ja, kanskje opp mot 75 prosent. Dette betyr igjen at det er all grunn til å fortsette å kildesortere, sier Pedersen.


 

Plastemballasje

plast

Det er viktig å sortere ut plastemballasje fra restavfallet. For hver kilo plast som gjenvinnes, sparer vi 2 kilo olje og 1 kilo CO2. I tillegg sparer vi energi ved materialgjenvinning av plast, hele 13,2 kwh per innsamlet kilo plastemballasje. Men husk, det er bare plastemballasje som skal i plastsekken, ikke andre plastprodukter. 

 

Ressurser

- Det blir fort snakk om klima når vi kildesorterer avfallet vårt. Men der er vel så viktig å ta innover seg at det handler om gjenbruk av jordens ressurser. Vi har et enormt høyt forbruk, og som et resultat av det produserer vi store mengder avfall. Mye av avfallet må derfor kunne brukes i produksjon av nye produkter.
  - I Iris omgjør vi matavfall til jord på Nord-Norges største kompostanlegg, vi videreforedler de øvrige avfallstypene og sender de fra oss. Jo bedre kvaliteten er på det vi får inn, jo mer ettertraktet er avfallet. Derfor er det så viktig å ikke slurve med sorteringen og sørge for at kun det som ikke kan sorteres havner i restavfallet.
  - Ved å bruke råmaterialer begrenser vi uttak av naturressurser det er lite av i verden, og sikrer at de som kommer etter oss også får tilgang til disse ressursene. I tillegg er det langt mindre energikrevende å bruke f. eks aluminium på nytt enn å utvinne råvarer fra naturen.

Produsentene

- Vår rolle som avfallsselskap innebærer at vi må forbedre våre systemer og gjøre så enkelt som mulig å gjøre det rette. Og den tar vi på høyeste alvor. Men vi savner et større ansvar hos produsentene og myndigheter som stiller krav. I Norge er det produsentenes ansvar å sørge for at emballasjen de sender ut i markedet er av en slik karakter at den kan gjenvinnes. Det nytter lite å kaste en kaffepose i plastsekken, hvis den ikke kan gå inn i produksjonen av nye produkter.
  - Vi opplever dessverre mye feilmerking og ikke minst emballasje som ikke lar seg gjenvinne. Det er et paradoks at en produsent kan merke emballasje som papir hvis den inneholder med enn 51 prosent papir. Når emballasjen består av papir og plast sveiset inn i hverandre, kan den ikke gjenvinnes, verken som plast eller papir. Det er derfor på høy tid at myndighetene nå stiller helt andre krav til produsentene, slik at all emballasje de bruker blir gjenvinnbar, avslutter Pedersen.