Dame med matvarerMette Nygård Havre - matredder og leder av folkebevegelsen @spisoppmaten.

Min mormor var født i 1912 på et lite gårdsbruk i Gulen i Sogn. Hun levde helt til hun ble 104,5 år. Jeg fikk ha henne lenge i livet mitt. Hun fortalte meg mye om oppveksten og lærte meg å ha respekt for maten. Da jeg selv ble mor så tenkte jeg at den respekten for mat ønsker jeg å videreføre til mine barn.

Sjokkert over matsvinn

Jeg hadde jobbet noen år i renovasjonsselskapet BIR i Bergen og sett med egne øyne hvor mye spisbar mat som ble kastet. Det jeg så sjokkerte meg. Det gjorde meg ekstra engasjert i matsvinnproblematikken. Dermed startet jeg prosjekt @spisoppmaten.
(Teksten fortsetter under oppskriften)

Arme riddereArme riddere.
 

 

Arme riddere - 2 porsjonr

1 egg
1 dl melk
1 ts sukker (kan sløyfes)
En klype kardemomme
En klype kanel
2 brødskiver
Smør til steking

Visp sammen egg, melk, sukker og krydder. Legg brødskivene i blandingen. La dem ligge i noen minutter og trekke. Snu dem gjerne så de trekker væske fra begge sider. Stek skivene i panne med litt smør til de er gylne på begge sider. Legg skivene på hver sin tallerken.
Serveres med syltetøy og gjerne litt is.

På hjemmebane begynte vi å sjekke hvilken type mat som lå i avfallet. Det var mye brød. Noe som egentlig ikke er overraskende fordi vi i snitt kaster 9,3 kg brød hver og en av oss i året. Vi begynte også å kompostere og samlet opp skall, skrell og rester som skulle i den. Vi innførte en fast restedag i uken; restetorsdag. Da skulle vi spise det vi hadde. Middagsrester fra tidligere i uken, rester fra frysen etc. Disse små tiltakene førte til at våre holdninger til mat endret seg. Plutselig ble det gøy å spise opp maten. Hvem i familien kunne være den beste matredderen?

Se, lukte, smake

Det skjedde ikke bare noe med holdningene våre, det skjedde noe med atferden vår også. Vi begynte å bruke sansene. Se, lukte og smake på mat som hadde passert best før-dato. Vi begynte å eksperimentere mer på kjøkkenet. Ja, det ble et skikkelig familieprosjekt som vi stod sammen om.
  Parallelt med å ta grep i egen familie, så opprettet jeg kontoen @spisoppmaten i sosiale medier. Nå finner du oss på Facebook, Instagram og TikTok. Mer enn 100 000 personer følger vår reise mot å nå FNs bærekraftsmål nr 12,3: Vi skal halvere matsvinnet innen 2030. Men det klarer vi bare om du blir med!
(Teksten fortsetter under oppskriften)

HulkenlapperHulkenlapper.
 

Hulkenlapper

Har du litt slapp spinat liggende i kjøleskapet? Da kan du lage grønne Hulkenlapper. De er godt likt av både barn og voksne.
3 egg
2,5 dl melk
2 dl sammalt speltmel
2 dl havregryn
1 ts bakepulver
To håndfuller spinat
Smør eller margarin til steking

Ha alle ingrediensene i en blender og kjør til du får en fin, grønn røre. Smelt smør i en stekepanne. Stek lappene i pannen. Snu lappene når overflaten er stivnet.
Det er veldig godt med smøreost eller pølsepålegg på lappene. Men det passer også med syltetøy på dem.

Det vi kaster mest av

Nasjonale tall viser at hver og en av oss kaster i snitt 42,6 kilo spisbar mat i året. Enorme mengder. Det vi kaster mest av er middagsrester, bakervarer og frukt og grønt. Middagsrester er det jo fullt mulig å ta vare på til dagen etter og spise til lunsj. Eller trylle om spagettirestene til spagettimuffins dagen etter. Brød som er blitt tørt kan gjøres om til krutonger, brødrasp som du topper gratenger med eller arme riddere. Frukt og grønt må man rett og slett få et mer bevisst forhold til. All frukt som begynner å se litt kjip ut, kutter vi opp og fryser. Så brukes det til å lage smoothie og is. Alt forsvinner i magen! Slappe grønnsaker gir vi nytt liv ved å legge dem i vannbad. Det er utrolig hvordan gulrøttene og sukkerertene våkner til liv om du legger dem i en bolle med kaldt vann. Gi dem noen timer og de er knasende gode igjen.
(Teksten fortsetter under oppskriften)

BananbollerBananboller.
 

Bananboller - 8 stk

Redd de brune bananene med å lage supergode og enkle bananboller!
Du trenger:
2 brune bananer
2,5 dl havregryn
2 ts kanel – eller mer
1 dl rosiner
Sett ovnen på 180 grader.

Mos bananene med gaffel. Rør inn havregryn. Tilsett kanel og rosiner. Her kan du også tilsette frossen frukt som blåbær og bringebær, eller ta i litt sjokolade!
Form deigen til boller.
Stek bollene i ca. 15 minutter

Vi kan bremse global oppvarming

Hvis det er ett sted du virkelig kan være med og ta grep i hverdagen for å redusere klimagassutslipp, så er det ved å spise opp maten. Fakta er at om vi hadde spist opp all maten som dyrkes og produseres i verden, så ville global oppvarming bremset kraftig opp. Det er det ikke alle som er klar over. At mat har en så stor effekt på klimaet!

Matvarer snart utgått på datao

Lynkurs i matredding

Jeg vil derfor gi deg et lynkurs i matredding. Går du i gang med disse punktene så er jeg sikker på at matsvinnet går ned hos deg. Det handler rett og slett om litt mer bevissthet rundt mat i hverdagen.

  1. Sjekk temperaturen i kjøleskapet ditt. Den bør ligge på mellom 2-4 grader. Da holder maten seg best.
  2. Bruk sansene, se lukt og smak. Husk at best før ikke betyr dårlig etter.
  3. Ha en fast restedag i uken – gjerne restetorsdag. Da spiser du det du har i kjøleskapet uten å handle inn noe nytt.
  4. Lag lunsj av middagsrestene. Plutselig dukker de andre på skolen, studiestedet eller arbeidsplassen opp med rester i matboksen. Da har du påvirket positivt.
  5. Kjøp varer på butikken som er nedpriset. Vinn- vinn for miljøet og lommeboken din.
  6. Redd de single bananene på butikken! Vi kaster 140 000 bananer i Norge hver dag. Pass derfor på at du kjøper dem som ligger alene og ikke er i klase. De blir nemlig liggende igjen i butikken og da ender de ofte i avfallet. Det må vi forhindre!
  7. La det gå sport i å redusere matsvinnet hjemme hos deg. Finn gjerne frem vekten og vei matsvinnet en hel uke. Da vil du raskt se at svinnet går ned.
     

Videreføre mormors verdier

@spisoppmaten har nå blitt en folkebevegelse der vi hjelper hverandre med gode matreddertips, oppskrifter og artige historier fra folk som har spist mat som har passert Best før-dato. Jeg håper at jeg med dette klarer å videreføre mormors verdier. Både til mine barn, men også til deg og dine.

Det er lite som skal til for at vi klarer å gjøre positive endringer. Men vi trenger alle med om vi skal klare å halvere dagens matsvinn innen 2030.
Jeg håper du lar deg inspirere!