Hele verdens Onkel Pose

På Estlands nest største øy ligger den nye fabrikken til selskapet Biobag International AS. Alt startet i 1990 da Jørn Johansen (51) flyttet hjem til Rognan for å bli salgssjef i Polarplast.
‒ Den gang var det god butikk å produsere plastsekker og ikke minst bæreposer til butikker. Vi hadde to avdelinger, på Rognan og i Stjørdal, forteller Johansen.
  Så kom kineserne inn i det europeiske markedet, og skapte et enormt prispress. Polarplast mistet store kunder som NKL Norge, som handlet inn plastposer til alle Coop-butikkene. Polarplast måtte begynne å tenke nytt, og så på emballasje til matavfall som en forretningsmulighet.

Maisstivelse er et viktig produkt i bioposene.  

Det ble starten på et eventyr som i disse dager tar helt av. For Johansen hadde hørt at bioposer var framtidas nye plastposer. Det var bare en fabrikk i hele verden som produserte bioposer, og den lå i Italia. Her var det en unik mulighet for Polarplast å kuppe et marked som få hadde oppdaget.

Plast på vei ut

Jørn Johansen fikk med seg SND Invest, kompisene Ivar og Ove Jansen og den svenske gründeren Olle Westerlund på et nytt industrieventyr, og etablerte verdens andre biopose-fabrikk på Rognan. Den svenske eieren Leif Anderson solgte Polarplast til den nye eiergruppen, som endret navn til Polargruppen, og noen år senere til Biobag International AS.
  ‒ Vi måtte overbevise renovasjonsselskapene at det var en stor fordel å bruke nedbrytbare bioposer i stedet for papir ved innsamling av matavfall, sier Johansen.
Først ut var Senja Avfallsselskap. Da Kristiansand tok i bruk bioposer som den første byen i Europa, begynte «bioballen» for alvor å rulle. Noen år senere byttet også Iris papirposer med bioposene og startet et langvarig kundeforhold med Rognan-bedriften.
  Da Biobag startet, hadde de kun fokus på matavfall og laget et så godt alternativ som mulig til papirposene.

Store endringer

  ‒ Det har vært en utrolig reise. I dag produserer vi et utall av produkter laget av fornybare råvarer som maisstivelse og sukkerrør, fordi det skjer store endringer i bruk av plast.
I Italia er det nå forbud mot bruk av handleposer i plast. I Frankrike er det forbud mot bruk av fruktposer i plast. I Belgia er avgiften på handleposene så høy at markedet må finne andre løsninger.

Den brede «filmen» er nøyaktig slik den skal være, konstaterer Jørn Johansen. Denne sveises sammen til bioposer, som blant andre husholdningene i Salten bruker. 

‒ Det kommer til å bli store endringer på bruk av plast i en rekke land. Vi har bare sett begynnelsen. Biobag satser nå på en rekke produkter i nedbrytbare materialer, som bæreposer, fruktposer, fryseposer, bleier, bestikk, landbruksprodukter, emballasje – listen kan gjøres veldig lang, mener Johansen.

Måtte flytte fabrikken

Jørn viser oss rundt i den nye fabrikken i Dagø i Estland. Her utenfor byen Tallin har han kjøpt hus og slått seg ned. Han har til med skaffet seg tolv sauer som tusler rundt på tunet. Det smertet at Biobag måtte legge ned virksomheten på Rognan og flytte fabrikken ned hit. Men det var ingen vei utenom.
  ‒ Vi hadde for høye kostnader på Rognan og små muligheter til å ekspandere. Vi var nødt å se oss om etter produksjonslokaler i et mindre kostnadskrevende land.
Det er ingen tvil om at flyttingen var en suksess, for i 2016 hadde Biobag International AS det beste resultatet i selskapets historie. Fram til 2014 var Jørn Johansen øverste leder i Biobag International. Han hadde ansvaret for hele flytteprosessen og oppbyggingen på Dagø. Han er nå tilbake i ledergruppen i Biobag med ansvar for utvikling, salg og markedsføring.
  Nå handler det å om å skreddersy løsningene for kundene, slik at bioposer blir det foretrukne valget. De nye posene til Iris har fått knyteører og er litt større, og dermed er bedre tilpasset de fleste beholdere. Det er slike justeringer de jobber med for kundene sine.

Fabrikken på Dagø produserer også plastsekker fra returplast. Jørn Johansen har besøk av administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten (t.v.) og daglig leder Johnny Brovold i Iris Service, som inspiserer sekkene husholdningene i Salten bruker til oppsamling av returplast.

Plastfri framtid

Det lyser av øynene til Jørn Johansen. Det er tydelig at det er dette er han brenner for. Den gale idéen hans revolusjonerer nå hvordan vi håndterer matavfall.
  ‒ Bio-produktene våre utgjør rundt 80 prosent av produksjonen. Det har vært en enorm utvikling. Den kommer til å fortsette, for det har aldri tidligere vært mer fokus på å bytte ut plast med komposterbare og nedbrytbare materialer. Det kommer til å skje veldig mye politisk, ikke bare i EU, men også i resten av verden. For den enorme forurensningen som skjer med plast kan ikke fortsette. Vi skal bidra med gode alternative produkter også i framtiden.

  Han smiler, og det gjør vi også. For det lover godt for et mer bærekraftig Salten, og ikke minst en mer bærekraftig verden.