Tre barn i hønsegårdenAne Sofie, Erle Lovise og Milan viser stolt fram egg de har hentet i hønsegården. 

I dag er det Ane Sofie, Erle Lovise og Milan som skal jobbe med dyrene sammen med to av de voksne, Runa og Yvonne. 
  Stolt viser ungene fram de siste funnene fra hønsegården. Eggene legges forsiktig i kurven, så blir hønene belønnet med matrester, vann og annet fôr. Erle Lovise setter seg ned på trappa til hønsehuset, og får en svart, myk bylt i fanget. Det er marsvinet Pedro. Han har vært i barnehagen i flere år, og nyter de forsiktige strykene fra barna. Kaninen Langøre får også sin dose med kos før ferden går videre til fjøset. 

Kontakt med dyra

“Kontakten med dyra og gårdsdriften er en av bærebjelkene i driften vår. Dette er skikkelig kvalitetstid der vi tar oss god tid, prater, diskuterer og filosoferer.”
Runa Gravem-Nordgård, pedagogisk leder. 

Liv og død

På alle gårder der det bor husdyr, er det en stille erkjennelse at de fleste lammene som fødes på våren også skal slaktes om høsten. Gårdsbarnehagen er ikke et unntak. Her er alle barna innforstått med hvordan maten vår havner på bordet. Ungene får være med og dyrke egne grønnsaker og frukt, er tilskuere når lammene kommer til verden, og de får lære hva slaktinga innebærer.
  - Vi som jobber her liker å være ute, er glade i dyr og opptatte av å ta vare på tradisjonene i bygda. På våren setter vi potet, sår gulrøtter og planter ut i drivhuset. Om sommeren hesjer vi slik at dyrene har fôr hele vinteren, og nå som høsten er kommet plukker vi bær og får avlingene i hus.
  - Like naturlig som at ungene får være med på lamming på våren, er de med på slakting på høsten. Det eneste vi skåner dem for er selve avlivingen av dyret, forteller styrer Ann Merete Land.

Barn i fjøsetUngene i gårdsbarnehagen setter stor pris på fjøsbesøkene. 

Lek med opplevelser

Allerede før man har gått inn porten til barnehagen, skjønner man at tilbudet her er spesielt. KreAktiv barnehage står det på veggen. Under henger en rekke støvler i ulike farger og størrelser.
  - Vi er opptatt av aktiv lek med opplevelser og læring, samtidig som vi gir humor og glede stor plass i arbeidet med ungene. De får klatre i trærne, spikke med kniv, og sage ved i vedskogen. Vi har et fantastisk nærområde som vi bruker hele tiden. Fjæra, skogen med grillhytte hvor vi ofte lager mat på bålet. Og hver onsdag drar ei lita gruppe sammen med voksne og besøker hesten Leffe, som de får stelle og ri med, sier Land, som har vært med siden starten i 2008.

Godt grunnlag

“Jeg er ikke i tvil om at ungene her er mer robust enn mange andre barn når de møter verden der ute senere i livet.”
Ann Merete Land, styrer i Stemland gårdsbarnehage.

Alle skal med

Kontakten med dyrene er viktig for ungene. Så viktig at ungene er med i fjøset nesten før de kan gå dit selv.
  - Det er stor stas å være med på fjøsrunden! De som er så små at de ikke kan gå selv, har vi med i bæremeis. Dette er et tilbud som alle de 30 barna skal være med på, forklarer Runa Gravem-Nordgård.
  Vi rusler sammen med Ane Sofie, Erle Lovise og Milan til fjøset denne litt regntunge septemberdagen.
  - Vi skal gi sauene mat og vann, forteller Ane Sofie og Milan.
  - Og så må vi gjøre rent i fjøset.
  Forsiktig rekker de spannet med kraftfôr fram. Noe drysser de ned i høyet som er lagt ut. Ivrige lam og sauer stikker hodene ut av båsene sine, og til barnas store glede får de både klappe på sauene med den myke ulla, og mate dem for hånd. 

Barn med kaninNærkontakt med dyrene er en viktig del av det pedagogiske opplegget i Stemland Gårdsbarnehage. 

Kvalitetstid

- Kontakten med dyra og gårdsdriften er en av bærebjelkene i driften vår. Dette er skikkelig kvalitetstid der vi tar oss god tid, prater, diskuterer og filosoferer. Det er utrolig mye læring i denne aktiviteten. Spesielt når det gjelder dyrevelferd. For selv om ungene lærer at dyrene til slutt blir mat, så skal de også lære betydningen av at dyret har det bra og blir stelt godt med. Derfor er det viktig at besøkene i fjøset er ei arbeidsøkt, forteller hun.

 

Her kan du se filmen fra Stemland Gårsbarnehage.


  Sauene har fått mat og stell og turen går videre til innerfjøset. Der møter vi en svær okse og flere kyr. De skal få litt ekstra godsaker som gårdbruker Kim Børge Johansen har hentet på bakeriene i Bodø. I stedet for at usolgte bakervarer blir kastet, blir de godbiter for firbente i fjøset på Stemland.
  Litt forsiktig holder Erle Lovise fram et halvt brød. Den største oksen stikker hodet sitt ut av båsen. Bare hodet hans er større enn hele Erle Lovise! Forsiktig napper han til seg brødet og mumser det fornøyd i seg. Dette møtet vet både barna og kyrne å sette pris på. 

Gutt i gullrotåkeren

Gull i åkeren

Det er ikke bare fjøsbesøk som står på planen i dag. Selv om regntunge skyer har lagt seg over Valnesfjord, skal Marius, Vår, Lise, Dennis, Ingrid og Henrik  i potetåkeren og sørge for bidrag til fredagens middag. Her i gårdsbarnehagen er det utetid uansett vær.
Ivrige barnehender hjelper til med å få potetene opp av jorda og bryr seg lite om de blir skitne. For nå jaktes det på gull i åkeren. Ingrid hakker ivrig med spettet, mens Marius og Vår drar potetkurven etter. Den er snart fylt til randen av poteter.
  Det mangler ikke på opplevelser for ungene. Dagene er fylt med masse utetid, samtidig som barnehagen tar vare på gårdstradisjonen med kortreist mat. 

Barn i potetåkerenPotethøsting er et fast innslag for ungene i gårdsbarnehagen i september.  

Bærekraft og omsorg

- Det er mange barn og voksne som ikke vet hvor maten vi spiser kommer fra, og som lett kaster mat som kunne vært brukt fordi de ikke har lært å utnytte den til fulle. Vi er opptatt av at drifta vår skal være bærekraftig og at barna skal forstå sammenhengen i naturen rundt oss. De skal lære å ha omsorg for hverandre, dyrene og naturen.
  - Vi er også opptatt av å lære ungene å ta vare på matrestene og at avfall er en ressurs vi kan bruke. Matavfallet som ikke blir til dyrefôr går enten i bokashi-bøtta eller i kompostbingen, slik at vi kan få ny jord av det, sier Yvonne Engan Hansen. 

Barn i potetåkerenUtetid og innhøsting av potyet kan by på mange artige situasjoner. 

Middag hver fredag

Ungene skal få et forhold til livet på gården, og forstå hvor maten kommer fra. Det bakes brød hver morgen. De barna som kommer tidlig i barnehagen er med på bakinga.
  - Vi lager eget syltetøy fra bær vi plukker, og vi bruker egg som de har hentet i hønsegården. Ull fra sauene karrer vi sammen med ungene og lager sitteunderlag. Noe av produktene selges på FN-dagen der pengene går til barn i andre deler av verden som ikke lever i den overfloden vi gjør. Det er også en viktig del av læringen.
  - Og et par dager etter slaktingen, blir dyret partert på kjøkkenet med alle ungene rundt bordet. Vi lager middag hver fredag i barnehagen, ofte med egenprodusert mat, forteller Ann Merete.

Barn og voksne karder ullStyrer Ann Merete Land har vært med fra starten av. Her er det karding som står på programmet. 

Robuste barn

- Gårdsbarnehagen er et unikt tilbud der vi gir ungene utfordringer, som styrker de både fysisk og motorisk. Det gir en helt spesiell opplevelse for ungene å være med å lage mat av råvarer de selv har vært med å dyrke.
  - Jeg er ikke i tvil om at de er mer robuste enn mange andre barn når de møter verden der ute senere i livet, sier Ann Merete Land. 

Barn ser på partering av slaktUngene i gårdsbarnehagen får være med på slakting og partering av slaktet noen dager senere. Det skjer inne på kjøkkenet i barnehagen.