Dette plastberget ble sortert ut fra 457 kilo restavfall. - Alt dette kunne vært lagt direkte i plastsekken, sier daglig leder Monica Tennfjord i Iris Service.
- Det er jo ikke akkurat den hyggeligste jobben vi gjør når vi dissekerer restavfallet fra rundt 40 abonnenter i Bodø som har egne dunker ved boligen. Men det er eneste måten vi kan få nøyaktig informasjon om hva avfallet inneholder, sier daglig leder Monica Tennfjord i Iris Service i det hun river opp en pose med ulikt innhold.
- Plukk-analyser er et vanlig verktøy i avfallsbransjen for å få informasjon om innholdet i avfallet. Vi tar personvernet på største alvor. De som gjennomfører analysen vet ikke hvor avfallet kommer fra, sier Tennfjord.
Hvert kilo analyseres
Vi befinner oss på hovedanlegget til Iris i Vikan. I et hjørne i papir-hallen har gjengen rigget seg til med sorteringsbenk og dunker til 17 ulike avfallstyper. «Romvesene» med maske for munn og nese river i stykke hver eneste pose og går igjennom innholdet, som deretter havner i rett dunk.
- Hjemme sorterer vi ut fem fraksjoner. Farlig avfall, elektrisk avfall, metaller og trevirke leveres på miljøtorgene. For å få et så godt bilde som mulig av innholdet, har vi valgt å sortere avfallet i 17 ulike typer. Det gir oss god informasjon som kan brukes i kommunikasjon ut mot husholdningene for å få
flere til å sortere mer av restavfallet, sier trainee Ingrid Schistad Berg.
Alt avfall ble gjennomgått og sortert.
Mye plast
Dunken med matavfall fylles raskt. Det er også mye husholdningsplast i restavfallet som er kommet inn.
- Plasten veier ikke så mye, men tar mye plass. Jeg er sikker på at mange kunne gått ned en størrelse på restdunken ved å bli flinkere å sortere ut plastemballasjen. Det vil gi en god miljøgevinst, men også økonomisk gevinst fordi avfallsgebyret regnes ut fra nettopp størrelsen på restavfallsdunken.
- Her er faktisk mye å spare, for som du ser er det store mengder med plasskrevende plast som er ren og kunne gått rett i plastsekken, sier Tennfjord og tar oss med til en diger haug med plastemballasje.
- Plasten vi samler inn i Salten har en høy kvalitet og blir brukt i produksjon av nye plastprodukter. Det er langt bedre for klima og miljøet enn å brenne den sammen med restavfallet. Hvert år havner rundt 1000 tonn husholdningsplast i restavfallet. Det tilsvarer 40 millioner sjampoflasker i restavfallet. Denne mengden vil vi ha inn som plast og ikke som restavfall, sier Tennfjord.
Går glipp av god jord
Også Ingrid Schistad Berg er overrasket over hvor mye avfall som kunne vært sortert ut fra restavfallet.
- Over 20 prosent av det vi nå har gått igjennom kunne vært kastet i matdunken. Hvis alle husholdningene i Salten sorterer som dette, vil mengden matavfall i restavfallet i løpet av et år kunne bli til nok kompostjord til å fylle Glasshuset i Bodø med et dekke på 10 centimeter. Kompostering er en langt bedre utnyttelse av matavfallet enn å sende det til forbrenning, sier hun.
Ingrid Schistad Berg og Anh Nguyen dissekerer restavfallet fra 40 husholdninger i Bodø.
Alle gjør litt
Også en god del papp og papir, som enkelt kunne vært sortert ut, har havnet i restavfallet.
- Folk i Salten er flinke til å sortere ut papp og papir, derfor overrasker det litt at hele syv prosent av den mengden vi analyserte var papp og papir. Syv prosent av den totale mengden restavfall tilsvarer 420 tonn, som i stedet for å brennes kan brukes til å lage ny emballasje og papirprodukter. Dette viser at hvis alle gjør litt, så blir det samlet sett veldig mye.
Råvarer
- Det samme gjelder for glassemballasje og hermetikk der det hver dag lett kunne blitt sortert ut hele 1150 kilo for hele Salten. Det er omtrent vekten av en vanlig personbil. Så selv om vi er nesten verdensmestre i kildesortering, har vi fortsatt mye å gå. Det var faktisk bare rundt 30 prosent av den totale mengden vi analyserte som var restavfall. Resten kunne vært sortert ut og brukt i produksjon av nye produkter.
- Vi har et godt stykke å gå for å komme dit at alle husholdningene sorterer alt som kan sorteres og hentes hjemme eller leveres på miljøtorgene, men det er absolutt store muligheter for forbedringer som virkelig monner. Et krevende, men realistisk mål å jobbe etter er 50 prosent reduksjon av restavfallet, sier Schistad Berg.
Anh Nguyen og Mathea Strand fordelte restavfallet i 17 ulike typer.
Fellesanlegg
Iris har også gjort analyse av restavfallet fra tre ulike borettslag i Bodø som har oppsamling under bakken.
- Vi vet at det jevnt over er dårligere sortering i fellesanlegg enn hos husholdninger med egne dunker. Det viste også analysen. Hele 30 prosent av alt restavfallet var matavfall. Det var også mye papp og papir og glassemballasje og hermetikk.
- Dette forteller at vi må fortsette det gode arbeidet med å informere for å få til holdningsendringer hos husholdningene. Og da spesielt hos de som kaster avfallet i fellesanlegg. Det handler om felles ansvar for ei bedre framtid. Og der kan vi alle gjøre litt, sier Tennfjord.
