Anh skal gjøre gull av gråstein

- Det nye sikteverket er hydraulisk og kan gå både på diesel og strøm. I første omgang blir det kun på diesel, men på sikt vil sikteverket operere 100 prosent på strøm. forteller Anh Quynh Nguyen.

- Vi har et sterkt fokus på en mer bærekraftig håndtering og bruk av avfallet som kommer inn til oss. Iris Produksjon tar imot blant annet store mengder forurenset masser. I disse massene er det en ressurs som kan gjenbrukes på nytt fremfor å legge det på deponi.
  - Men all stein som er større enn 2,5 centimeter er ikke forurenset og kan gjenbrukes direkte i anleggsområder for eks. som fyllmasser. Vi har derfor investert i et eget sikteverk nettopp for å få en mer bærekraftig utnyttelse av disse massene, forteller Quynh Nguyen.

Fast stilling

- I Salten er det underskudd på fyllmasser. Det må importeres utenfra. Dette er derfor et attraktivt produkt som ikke blir vanskelig å omsette. I stedet for at bilene kommer inn med forurensete masser og kjører tom ut, kan de ta med seg fyllmasser tilbake. Det er ikke bare en god utnyttelse av avfallet vi får inn, men også en god miljøgevinst, sier den munnrappe trønderen med et stort smil.
  Nå er hun i ferd med å avslutte sin to år lange periode som trainee i Iris, og går i juni over i fast stilling.
  - Jeg har trivdes her fra første dag og har hatt mange givende oppgaver. Har fått jobbet med spennende prosjekter og faktisk følt meg som fast ansatt i lang tid. Så det blir ingen stor overgang.

Skulle studere medisin

Som 11-åring kom hun sammen med moren og broren til Trondheim fra Ho Chi Minh i Vietnam.
  - Jeg har nok sterkere røtter til Trondheim og Norge enn Vietnam, sier Anh, som flyttet til Bodø da hun fikk plass i programmet til Trainee Salten og ble trainee i Iris i to år. Samboer Jakob flyttet etter. Nå har begge fast jobb og har kjøpt seg leilighet i fylkeshovedstaden.
  Det ble videregående og årsstudium i biologi og kjemi før hun skulle starte på medisin-studiet.
  - Jeg ble så betatt av kjemi som fag at det endret mine planer helt. Det ble masteroppgave i anvendt teoretisk kjemi. Ikke så veldig beslektet med det jeg jobber med nå, men det finnes en del likhetstrekk, sier Anh.

Eksempel på vask- og sorteringslinje for forurensede masser.

Vask- og sorteringsanlegg

Vi rusler på deponiet på Vikan hvor det ligger store mengder forurensede masser fra mange utbyggingsprosjekter i Salten. Masser som ikke kan lagres andre steder, men som Iris Produksjon nå vil gjenvinne. Under oss ligger et 90 meter høyt søppelberg med avfall helt tilbake til 1992 da deponiet på Vikan avløste Bratten som mottak.
  I 2009 kom deponiforbudet. Etter den tid er det lagret minimalt med avfall her, bortsett fra masser.
  - Og de har vi tenkt å gjøre noe med på sikt. Vi har søkt Fylkesmannen om tillatelse til å etablere et vaske- og sorteringsanlegg for behandling av forurensede masser. Det er et stort prosjekt, der deponimasser blir vasket og sortert før de går tilbake til nye prosjekter, eller går inn i produksjonen av andre produkter. På den måten kan vi oppnå størst mulig gjenvinningspotensial av gravemasser. Med det prosjektet rigger vi oss til å ta imot masser fra flyplassområdet i forbindelse med Ny by – ny flyplass-prosjektet. Her vil det oppstå et stort volum av avfall som vi ønsker å gjenbruke i prosjektet.

Gjenbruk

- Selv om vi får inn store mengder forurensede masser i dag, forsvarer det ikke alene en stor investering i vaske- og sorteringsanlegg. Det må være helt andre avfallsvolum til for å at det skal være bærekraftig lønnsomt.
  Et vaske- og sorteringsanlegg vil være tilknyttet et lukket renseanlegg som sørger for gjenbruk av vann. Og med et slikt anlegg på plass vil vi også kunne rense de massene som i dag ligger på deponiet. Vi snakker om gjenbruk av så mye som 90 prosent, sier Anh.
  Vi tar oss opp fra deponiet til Nord-Norges største komposteringsanlegg. Her blir matavfall fra Ofoten og Salten gjort om til blomsterjord av beste klasse.

Metangass

- Vi foretar en god utnyttelse av matavfallet, men i selve komposteringsprosessen dannes noe metangass. Det er en ressurs som vi ser på mulighetene til å fange opp. Omdannet til energi snakker vi om mengder tilsvarende et årsforbruk på 400.000 liter diesel. Skal vi ta hånd om gassen må behandling av matavfallet skje i et lukket system. Det krever også store investeringer. I tillegg må vi rense gassen før den kan brukes som drivstoff eller energi.
  - Målet vårt er at hele anlegget på Vikan skal være et null-utslipp-anlegg.

Elektrifisering

Hun snakker med stor entusiasme. Om deponigass, den nye hel-elektriske produksjonslinja for restavfall som har gitt besparelser på 50.000 liter diesel i året, om overvåkning av sigevann fra deponiet og mer utnyttelse av avfallet. For Anh har stor tro på framtiden. Både i et miljømessig- og bærekraft-perspektiv.
  - Vi må vi jobbe på mange områder samtidig, men ta et steg av gangen. Og det neste blir å lage fyllmasse av stein siktet fra forurensede masser. Om vi ikke lager gull av gråstein, så skal vi i alle fall bidra til en mer bærekraftig utnyttelse av avfallet, og lage et produkt som mange etterspør. I sommer vil sikteverket kjøre på diesel. Fra og med neste år vil prosessen være elektrisk. Det er viktig steg mot vårt mål om nullutslipp Vikan.