man med containerbilGunnar Fygle fikk fast ansettelse i Retura Iris i fjor høst. Da var han 69,5 år gammel. I dag fyller han 70 og tror det kan bli fem år til på veien med containere mellom Vikan og Bodø.

- Kanskje gir jeg meg om fem år, hvis helsa holder. Da skal bilen jeg kjører skiftes ut, og da er det vel på tide at vi pensjonerer oss begge to, sier han og smiler.
  Gunnar trives på veien både på jobb og i fritid. Når han har gjort ukas arbeid med å transportere containere mellom Vikan og Bodø, setter han og kona seg i bobilen klar for helgeutflukt.

70.000 km på veien

- På jobb kjører jeg rundt 50.000 kilometer i året. Med bobilen blir det fort 20.000 kilometer. Alle som kjenner meg, vet at jeg er glad i å kjøre bil, men jeg setter også stor pris på møte med mennesker og en god prat. Derfor kunne jeg ikke hatt bedre jobb, sier den joviale sjåføren, som hele sitt yrkesaktive liv har jobbet med forsikring. 
    - Når den epoken var over hadde jeg en kort pause fra arbeidslivet. Jeg ble rastløs og fant fort ut at det var for tidlig å pensjonere seg. Men jeg hadde lyst til å arbeide med noe helt annet.

Morgenfugl

Og noe annet ble det, for jobben Gunnar gjør i Retura Iris er så langt unna forsikringer og papirarbeid man kan komme.
  - Jeg er kjempeglad for at Retura Iris hadde bruk for meg. Jeg er imponert over bedriftskulturen, ikke bare i Retura Iris, men i alle Iris-selskapene i Vikan. Det er ikke mange arbeidsgivere som ville ansatt en 69-åring i fast stilling. Her er ikke alder noe problem hvis man vil stå på litt.
  Gunnar legger sin ære i jobben. Og overtid, ja det tar han like gjerne før arbeidsdagen starter for de fleste av oss, for han er ute av senga før klokka passerer fem på morgenen.

Brunost

- Jeg liker å ha dagen med meg. Det er noe eget med å være til stede når det gryr av dag. Tidlig på morgenen er det også roligere på veiene. Jeg koser meg på jobb hver dag. Jeg var faktisk mye mer sliten når jeg jobbet med forsikringer, for da skulle det presteres hele tiden. Jeg tenkte forsikringer hele døgnet.  
  - Nå presterer jeg på en annen måte, og har fritiden helt for meg selv og kona. Og da kan man godt tåle at noen dager blir lengre. Det er ikke bare rutinen på morgenen Gunnar er opptatt av. Også i matveien har kollegaene merket seg at han har sine faste rutiner. I alle fall på jobb der han alltid stiller i kantina med to brødskiver med brunost.
  - Brunost har vært mitt pålegg i alle år. Jeg klarer meg ikke uten, ler han og skotter bort på matpakken ved siden av førersetet.

Tillit

Vi treffer Gunnar utenfor anlegget til Iris i Vikan. Han gjør seg klar til nok en tur. Denne gangen er det to containere som skal leveres på kaia i Bodø. På samme turen skal han hente inn en container fra et hus i Rønvika der nye eiere er i full gang med oppussing.
  - Vi har kjørt ut enormt med containere i vår. Noe skyldes nok Covid 19, men det er stadig flere som vil at vi skal hente avfallet hjemme hos dem i stedet for å kjøre det selv til Vikan. Og det gjør vi gjerne.
  - Hvordan opplevde du å bli fast ansatt som 69-åring?
  - Det opplevde jeg som en enorm tillitserklæring. Jeg hadde et vikariat. Og det kunne jeg fortsatt i uten noe problem. Men man føler seg mer som en del av bedriften som fast ansatt, selv om alle blir tatt godt vare på.

Fem år til

- Livet i Vikan og hos Retura har vært en stor berikelse, sier ja-mennesket Gunnar.
  Han er et kjent ansikt i bybildet, derfor blir det ofte en prat med kjente når han er på jobb.
  - Mener du at du skal stå i jobben til du blir 75 år?
  - Hvis jeg er så heldig å ha god helse og at Retura Iris vil ha meg, så er det absolutt aktuelt. Jeg har nok fritid og storkoser meg hver dag. Hva mer kan man forlange, sier jubilanten.

Mann med containerbil - Jeg storkoser meg hver dag på jobb og har nok fritid. Hva mer kan man forlange, sier Gunnar Fygle.