I februar spurte Iris Salten innbyggerne om hvordan de sorterer avfallet sitt. Mange svarte at «så klart vi sorterer», men når Iris sjekker hva som faktisk havner i restavfallet, vises et annet bilde. 

- Det er likevel svært mange som gjør en solid innsats. For eksempel havner nesten alt papir i riktig beholder. Og etter at vi i fjor ba folk om å ikke kaste hageavfall i matavfallet, ser vi også mye mindre feil der. 

Det forteller kvalitetsansvarlig i Iris, Maria Mikkelsen. Den største feilsorteringen skjer i restavfallet. Restavfallet er det avfallet som rett og slett ikke kan sorteres noen andre steder, men det er ikke slik posene ser ut i dag.  

- Derfor vil Iris nå ha ekstra fokus på å få ned feilene i restavfallet, fortsetter Mikkelsen.  

Hvert år gjør Iris en såkalt "plukkanalyse". Da tar de ut noen poser med restavfall, åpner dem og sorterer innholdet på nytt. Maria Mikkelsen har vært med på dette mange ganger. 

- Svaret som viser seg da, er at 2/3 av restavfallet ikke er restavfall. De samme resultatene finner renovasjonsselskaper over hele landet. Derfor vil vi rette mer oppmerksomhet mot "resten", og vise at dette kan endres hvis vi sorterer bedre, sier Mikkelsen. 

 

Sjåfør Marcus ser problemet hver dag 

En som også ser problemet med restavfallet, er Iris-sjåfør Marcus Arntzen. Sammen med kollegaene sine henter han inn rundt 10.000 tonn restavfall fra husstander i Salten hvert år. 

- Det er nesten trist å tenke på at 2/3 av det jeg har i bilen, egentlig ikke er restavfall. Når vi legger sammen alt for et helt år, blir det enorme mengder, sier Arntzen. 

Marcus Arntzen sjåfør i Iris.

Han mener det er viktig at folk kjenner på at det er enkelt å sortere.  

- Mitt beste tips er å konsentrere seg om det som er «rett frem» å sortere, og som åpenbart ikke tilhører resten, forklarer han, og fortsetter;  

- Mye av det som havner i restavfallet er mat. Det er en enkel plass å starte. Hvis alle i Salten slutter å kaste mat i restavfallet, kan vi redusere mengden med opptil 2.000 tonn i året. Det tilsvarer 800 fulle vogntog med matavfall, sier Arntzen. 
 

Sortering lønner seg – også for lommeboka 

I undersøkelsen som ble sendt ut fra Iris svarte 68% at de mener sorteringsinnsatsen de gjør, teller. Og det gjør den!  

- Ja, så klart betyr det noe at vi sorterer, nikker Bjørn Ove Moum, administrerende direktør i Iris Salten.  

Bjørn Ove Moum - administrerende direktør

Det betyr, enkelt sagt, at veldig mye av det som havner i restavfallet kan bli til nye ressurser i stedet for å bli brent i fjernvarmeanlegg.  

- Det er mye bedre om matavfallet havner i rett dunk, og at vi kan sende det til lokal behandling i Salten, sier Moum.  

Sorteringen vår påvirker også hvor mye vi betaler i renovasjonsgebyr. Hele gebyret er basert på hvor mye restavfall du kaster – og slik er det over hele landet. Klarer du å sortere mer og kanskje gå ned i størrelse på restavfallsdunken, betaler du også mindre i gebyr. 

- Sorter mer, betal mindre. Det vil lønne seg for egen økonomi og fellesskapet, avslutter Moum.